Han styrer Mowis oppdrettsaktiviteter i Norge med en årlig produksjon på nær 300.000 tonn laks. Han har sittet i hovedstyret til Sjømat Norge siden 2021 og i styret til FHF siden 2019. I mange viktige sammenhenger er altså Øyvind Oaland Mowis ansikt og stemme utad.
Han ønsker ingen øvre grenser for akseptabel dødelighet i merdene, følger nøye med på utviklingen av nye teknologiske løsninger og er veldig tydelig på at tradisjonelt oppdrett i åpne merder fortsatt er det beste valget. Han mener at vi vet for lite om lukket matfiskproduksjon, alt for lite om havbruk til havs og mer enn nok til å konstatere at matfiskoppdrett på land ikke bør skje i Norge.
Øyvind Oaland (54) er fra Sandnes, og bor i dag i Hjelmeland i Ryfylke. Han er utdannet veterinær fra Norges Veterinærhøgskole i Oslo i 1998, og begynte i Mowi to år senere. De første fem årene var han veterinær og fiskehelseansvarlig i Region Sør, før han ble tilknyttet konsernets globale forsknings- og utviklingsavdeling. Der var han i 15 år — først tre år som ansvarlig for mattrygghet og kvalitet og deretter 12 som leder for avdelingen som jobber med å utvikle beste kunnskap og løsninger for å bedre driften i Mowi sine operasjonelle enheter.
Siden 2020 har han vært leder for alle oppdrettsaktiviteter i Norge, med andre ord konsernsjef for Mowi sin oppdrettsaktivitet i Norge med hovedsete i Bergen. Virksomhetene i Norge er organisert i fire regioner — Sør, Vest, Midt og Nord.
— I fjor produserte vi 295.000 tonn laks i Norge, regnet sløyd vekt med hode (HOG). Prognosen for i år er 305.000 tonn, fortsatt alt laks. Rundt 90 prosent er superior fisk, ca. 10 prosent produksjonsfisk. Den andelen har dessverre vært en del høyere hittil i 2024, men det er for tidlig å si hvor vi havner i snitt for året under ett. Den store og uventede oppblomstringen av lenkemaneter fra oktober til desember langs store deler av kysten samt en svært kald vinter og vår har ført til mer vintersår enn tidligere år. Manetene gir sviskader på fisken som lett utvikler seg videre.
— Vinterstormen Ingunn i månedsskiftet januar/februar bidro også til å øke andelen produksjonsfisk. Vintersår skyldes en bakterie som også har endret seg litt over tid, slik at vaksinen ikke virker like godt. Nå er det utviklet en ny, og mer effektiv vaksine som vi har tatt i bruk, og det er flere under utvikling. Jeg er ganske sikker på at vi får bedre kontroll over vintersår.
