Vågsøy er ikke helt hva det var, men på mange områder mye mer. Pigghåskinnerne og lineflåten er borte, og det kan også sies om Domsteins dominans. Samtidig selges det fisk som aldri før med utgangspunkt i samfunnet vest av Måløy-brua. Coast leder an, Star Seafood har fart, Domstein er i sving og Snorre gir seg aldri, Babord er over alt, OFS i blokka og Selstad der det trengs. Noen titalls andre selskaper gjør at man får hjelp med hva som helst når som helst.
15 sekundmeter viser skiltet før broa. Vi har passert Deknepollen, og kommer med bil fra Nordfjordeid. Eller vi kunne like gjerne sagt fra Stryn, Oslo, Hamburg. Fast land. Vinden i Måløysundet skal øke på utover dagen. Øker den nok, blir Måløybrua stengt og Vågsøy virkelig en øy. Kanskje er det noe slikt som må til for at man skjønner at dette nettopp dreier seg om øya Vågsøy. Ikke byen Måløy. Ikke den gamle kommunen Vågsøy. Slett ikke den nye, bipolare kommunen Kinn. Vi suser over broen til Seternes, over kjølvannet til en rutebåt som nettopp har passert. Litt lenger nord på bystripa legger Oldeide-ferja fra kai. Bak oss presser en trailer fra Olsen Transport på. Vågsøy er i gang, i den grad en øy er i gang.
