Moonwalk og månelanding

Moonwalk er dansen — gjort kjent av Michael Jackson, der det kan virke som man går fremover, men i realiteten beveger seg bakover. Hvis det er fremover man vil, er det utvilsomt enklere å bare gå. Å lande på månen har aldri vært enkelt. Den første bemannede månelandingen skjedde i juli 1969. Målet ble satt i 1961, og siden har månelanding også betydd å sette seg et langsiktig og krevende mål. Visse klimareduserende satsinger, som karbonfangst på Mongstad, har blitt kalt månelandingsprosjekter, men det er ikke alltid de lander.

I 1969 tenkte vi ikke så mye på klimaendringer, men nøysomheten fra tidligere tider hang igjen. Fra min egen oppvekst husker jeg wattmeter på kjøkkenet, fyring av varmtvannstanken for karbad, skru av varmtvannstanken om vi var bortreist, fyring i peisestuen med TV-en kun ved bruk. Korrekt innetemperatur var 18 grader. Bil hadde vi, men kun for å komme på arbeid og på hytta. I dag er vi bevisste, vet at klimasporene følger etter oss, har gjennomtenkte ordninger for det meste og grubler i edle stunder over om det er mulig å gjøre mer. Men jeg er ganske sikker på at 1969 kommer best ut. Er det Moonwalk vi bedriver?

Også fiskeflåten har hatt sine månelandinger, og vi har stadig hørt om energiprosenter spart gjennom bedre skrog, bedre gir, bedre propeller, hybrid drift, batteri, gass, parallell drift, vinger, rulledempingstankturbiner, kombidrift, elektriske vinsjer, rensesystemer, bedre bunnstoff, optimalisering i alle bauger og kanter og selvfølgelig strukturering. Hvert grep bidrar med sine prosenter, og slik sett burde vi ha vært i minus for lengst. Det er vi ikke. Skal vi tro Nofima-forsker John Roald Isaksen, bare virker det som vi har gått fremover, mens vi i realiteten har sakket akterut.

Mens fiskeflåten slapp ut 750.000 tonn CO2-ekvivalenter i 1990, var tallet 870.000 tonn i 2022. Norge har forpliktet seg til halvering av 1990-utslippene innen 2030. Ifølge Isaksen så det ikke verst ut i tiårsperioden 2002-2012, som han karakteriserer som strukturperioden. Da tok man ut både fartøy og motorkraft: Førti prosent færre fartøy, åtte prosent mindre motorkraft og en reduksjon i utslippene på 50 prosent. Men siden 2012 har motorkreftene slett ikke blitt mindre. «I fjor bikket vi to millioner hestekrefter», fortalte forsker Isaksen årsmøtet i Pelagisk Forening.

For perioden 2012-2022 snakker vi om en nedgang i antall fartøy på 11 prosent, en vekst i motorkraft på 12 prosent og en vekst i klimagassutslipp på 67 prosent. Kakediagrammet til samme forsker viser at fartøy over 21 meter står for fire femdeler av drivstofforbruket i flåten. Og nettopp større og sterkere båter er en viktig del av svaret når han skal forklare. Andelen fartøy over 21 meter og 28 meter har økt, og motorkraften har økt i samtlige flåtegrupper, mest under 11 meter. Samlet motorkraft har økt med 30 prosent siden 1990. Det blir det lett mer utslipp av. Og det hjelper ikke at hver fisker i snitt fisker mer.

Lettere og enklere før

Prosjektleder Johannes Eldøy i SALT var kanskje litt i forsvarsposisjon da han tok ordet i debatten etterpå. I sitt eget innlegg før Isaksen hadde han konkludert med at fiskebåtene ikke har noe godt alternativ til diesel i dag. Med tanke på motorkraftbehovet trakk han frem alt som skal om bord i en moderne fiskebåt; utrustning, fiskeredskap og innredning i tillegg til at regelverket stiller andre krav til dimensjonering av stålet. Båtene før var lettere og enklere, konkluderte SALT-prosjektlederen.

Både i husene våre og om bord har utvikling og modernisering de siste tiårene aller mest gitt mer utstyr, mer plass, raskere prosesser, mer komfort — og mer utslipp. De grønne grepene er på etterskudd og monner ikke. Så langt.  

Ekspertene, som Isaksen, slår fast at fiskeflåten er en av sektorene der det er vanskelig å oppnå kostnadseffektive utslippskutt. Unna slipper man ikke, og bunkring på Shetland er ingen varig eller god løsning.

Klarer vi å gjøre fisken mer tilgjengelig både ute og hjemme og å sikre sterke bestander, er det noe av det man kan sette sin lit til. Så må vi ikke gi opp teknologi og FoU heller. Man kan ikke slutte med stegene frem selv om det har gått tilbake. Til trøst for fiskerne hender det at vi i skrivebransjen må kutte teksten med 30-40 prosent. Det gjelder også denne kommentaren som slutter her.