Meningspanelet nr. 10 – 2025

Samarbeidet med Russland i Barentshavet, FrP på Stortinget og markedsadgangen for norsk sjømat.

Spørsmål 1:
Dersom Russland bryter fiskerisamarbeidet i Barentshavet med Norge, bør Norge fortsette å fiske halvparten av den TAC-en ICES anbefaler for torsk og hyse uavhengig av hvor mye russerne velger å fiske? Spurt på en annen måte; bør Norge tilpasse sitt torskefiske slik at det ikke blir fisket mer torsk enn forskerne anbefaler?

Spørsmål 2:
I Stortingsperioden 2025-29 vil FrP ha nesten dobbelt så mange representanter på Stortinget som Høyre. Hvilken betydning vil det få for sjømatnæringen?

Spørsmål 3:
Tror du regjeringen i løpet av de neste fire årene vil gi innrømmelser på landbrukssiden for å styrke markedsadgangen for norsk sjømat ute?

Spørsmål 1: Dersom Russland bryter fiskerisamarbeidet i Barentshavet med Norge, bør Norge fortsette å fiske halvparten av den TAC-en ICES anbefaler for torsk og hyse uavhengig av hvor mye russerne velger å fiske? Spurt på en annen måte; bør Norge tilpasse sitt torskefiske slik at det ikke blir fisket mer torsk enn forskerne anbefaler?

Einar Helge Meløysund: Nei, vi bør uansett fiske det som er vår andel, dvs. rundt halvparten av totalkvoten.

Carl Aamodt: Den norske posisjonen bør være å videreføre vårt fiske og høste vår tilmålte andel av TAC, samt sette en tredjelandskvote ut fra dette. Jeg tenker at vi verken skal tilpasse vårt fiskeri opp eller ned, men i så stor grad som mulig forsøke å videreføre forvaltningen slik den ble praktisert under fiskerisamarbeidet, og invitere russerne til dialog om det samme.

Ingvild Dahlen: Som så mye annet i denne næringen, er også dette en krevende vurdering, og jeg setter min lit til HI og hva forskerne anbefaler hvis dette blir en realitet. Det er en krevende situasjon allerede både for flåte og industri med historisk lave kvoter, men på tross av det vil jeg tro at Norge bør legge seg på et nivå som bidrar til at totalfangsten ikke overstiger ICES-anbefalingen. Hvordan man skal vite hva russerne har av uttak, er uklart for meg, men i forhold til god forvaltning med mål om evigvarende ressurser, er uttaket det eneste vi kan regulere på kort sikt. Hvordan temperaturer, mattilgang, havstrømmer og annet endrer seg, er det lite vi kan gjøre noe med på kort sikt.

Fredrik Greger: Norge bør fiske sin halvpart av kvoterådet uavhengig av hva Russland velger å gjøre. Vi skal ikke gi bort fellesskapets ressurser fordi andre land overfisker. Det riktige er å følge ICES-råd og sikre både bestandene og verdiskapingen i vår egen industri. Å redusere vårt fiske som svar på russisk overfiske ville bare svekke norske arbeidsplasser og styrke deres posisjon i markedet.

Aino Olaisen: Et utrolig komplekst spørsmål. Umiddelbart tenker jeg at vi først og fremst bør tenke på torskebestanden. Det bør ikke fiskes mer enn forskerne anbefaler.

Sondre Eide: Det er et svært krevende spørsmål, som i tillegg til biologi omhandler sikkerhets- og beredskapspolitikk. Naturen er kompromissløs, og forskningen må alltid tas på alvor. Samtidig kan det ikke være slik at Norge kan akseptere at andre land bryter avtaler og forpliktelser. Jeg håper derfor alle involverte parter klarer å komme frem til en bærekraftig og rettferdig løsning, slik at eksisterende avtaleverk og hensynet til torskestammen ivaretas.

Om fiskerisamarbeidet med russerne opphører, hva skal Norge gjøre om de fisker mer enn halvparten av anbefalt TAC? Skal vi redusere vår andel for å bevare torskebestanden? (Foto: Arkiv)

Spørsmål 2: I Stortingsperioden 2025-29 vil FrP ha nesten dobbelt så mange representanter på Stortinget som Høyre. Hvilken betydning vil det få for sjømatnæringen?

Einar Helge Meløysund: Det har jeg ingen klar formening om. Det handler vel mer om hvilke personer som er innvalgt. Så er nok FrP litt mer fokusert på dette med avgifter enn Høyre. Men sålenge disse to partiene sitter i opposisjon får de vel ikke utrettet all verdens.

Carl Aamodt: Det er jeg usikker på. På fiskeriområdet er det jo ikke så spennende for tiden. FrP har jo programfestet tydelige ekspansjonsambisjoner for havbruket, men i hvilken grad det vil gi utslag i den praktiske politikken gjenstår å se. FrP stiller sterkt, men er fortsatt et opposisjonsparti.

Ingvild Dahlen: Frp er tradisjonelt sett et parti med liberal filosofi. Jeg vil anta at det kan innebære et lavere avgiftsnivå — selv om de på et eller annet magisk vis må finne andre måter å dekke statens utgifter på, muligens mer liberal vekstpolitikk og litt mindre fokus på bærekraft. Ulike samferdselsprosjekter som næringen har ventet på, kan kanskje realiseres.

Fredrik Greger: Med Frp nesten dobbelt så stort som Høyre får vi et større press for mindre byråkrati og en mer næringsvennlig sjømatpolitikk. Frp har historisk vært opptatt av råstofftilgang, konkurranse og friere rammevilkår for kystindustrien. Hvis de står ved dette også i møte med store konsern og sterke lobbyer, kan det bety et reelt skifte bort fra dagens sentraliserende politikk som har svekket norsk eierskap og lokal verdiskaping.

Aino Olaisen: Jeg tror at det kan være viktig med støtte fra Frp for å få gjennom Havbruksmeldingen i denne Stortingsperioden. Frp har en langt mer næringsvennlig politikk i forhold til havbruksnæringen enn flere av partiene som Ap samarbeider med.

Sondre Eide: Det er litt tidlig å si hva dette konkret vil bety for vår næring. I forrige periode var Frp noe mer progressive og arbeidet kanskje hardere enn Høyre for eksempelvis å få på plass en konverteringsordning som ville satt fart på utviklingen og investeringene av nullutslippsteknologi i havbruket. Samtidig pågår det en liten reorientering i Høyre, som kan innebære at de også endrer noen posisjoner også i havbrukspolitikken. Jeg håper jo at alle partier, fra Rødt til Frp ser at behovet for raske, sterke incentiver for å ta i bruk nullutslippsteknologi er veien å gå, slik at verdiskapingen kan øke, fiskevelferden forbedres og utslippene fra næringen kuttes.

Etter valget rykket FrP inn med 47 representanter på Stortinget, nesten dobbelt så mange som Høyre. Umiddelbart tror ikke vårt meningspanel at det vil spille så stor rolle når det kommer til sjømatpolitikken. (Foto: FrP)

Spørsmål 3: Tror du regjeringen i løpet av de neste fire årene vil gi innrømmelser på landbrukssiden for å styrke markedsadgangen for norsk sjømat ute?

Einar Helge Meløysund: Nei, det har jeg dessverre ingen tro på.

Carl Aamodt: Enig! Det kan jeg vanskelig se for meg.

Ingvild Dahlen: Nei, i så tilfelle blir jeg positivt overrasket. Samtidig har regjeringen satt seg som mål igjennom Hurdalsplattformen å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030, og i den sammenheng vil sjømateksporten spille en viktig rolle. Det er små grep som er gjort med tanke på økonomiske midler til Mattilsynet for å styrke eksportarbeidet med sjømat. Den jobben har muligens blitt noe mer krevende etter et par kvelder med NRK og lakseeksport på TV-skjermen.

Fredrik Greger: Jeg tror ikke regjeringen vil gi landbruksinnrømmelser for å sikre bedre markedsadgang for sjømat, og det er et strategisk feilgrep. Norge beskytter en liten, skjermet sektor, mens den mest konkurransedyktige eksportnæringen vi har møter tollmurer og begrenset markedsadgang. Dette viser en ubalansert politikk som prioriterer symboler på land fremfor verdiskaping til havs, og det rammer både kystsamfunn og norsk økonomi.

Aino Olaisen: Jeg håper det. Vi ser hvordan det spisser seg til med toll på stål, og jeg blir ikke overrasket dersom det kan bli spørsmål fra EU rundt flere tollsatser mellom Norge og EU. Jeg håper at regjeringen i så tilfelle vil prioritere sjømat.

Sondre Eide: Det tror jeg i så fall vil være i svært begrenset omfang, all den tid Senterpartiet er en avgjørende faktor for regjeringens parlamentariske grunnlag.