Hovedkvarterene er i Maharashtra, Nishinomiya, Lübeck, Chicago, Zürich og Baar. Men disse sværingselskapene er for lengst etablert på norskekysten og bidrar på sin måte til at den norske sjømatnæringen er det den er.
Vi begynner med indisk tau og runder av med sveitsisk tankbelegg. Innimellom blir det både radarer, filetmaskiner og mye global teknikk. Her følger den andre artikkelen om utenlandsk eierskap i leverandørindustrien til norsk sjømatnæring.
Tau og nett holder sjømatnæringen sammen og på plass enten vi snakker om tradisjonelt fiskeri eller oppdrett i sjø. Samtidig er det selvfølgelig mange andre komponenter og mye annet utstyr som de sentrale aktørene må basere seg på. Tau, not og lin er noen av mange leveranser og underleveranser, og man må som regel konkurrere om fiskebåtredernes og oppdretternes gunst.
Andre kjemper om å vinne innpass i fiskeindustrien og slakteriene eller hos dem som fôrer opp fisk på land. De er tilbydere og friere. Men de kan like fullt være store og internasjonale.

Garware Technical Fibres bidrar på sitt vis til å holde den norske sjømatnæringen sammen og på plass, og er glad for hver lengde tau og hver not man får solgt. Samtidig er det samme selskapet betydelig større enn mange av de norske kundene sine om vi tar det indiske morselskapet i betraktning. Garware er verdens største produsent av oppdrettsposer og leverer over hele verden. Produksjonen favner samtidig det meste av tekniske tekstiler, og med over 4.500 ansatte produserer selskapet ca. 90 tonn ferdige varer per dag.
Det blir mye tau, men kan også dreie seg om presenninger, fuglenett og luseskjørt. Garware er dertil stor på løftestropper, sportsnetting, sikkerhetsnett og mye annet. I forrige utgave skrev vi om utenlandske storinger som hadde kjøpt seg inn i norske selskap. Danske Novo Holdings og islandske Kaldbakur var eksempler på slike. Garware hører til i en annen kategori. Her har indiske Garware Technical Fibres Ltd etablert et datterselskap i Norge. Selv om det ikke alltid var slik.