MARTIN RASMUSSEN

INNEN DETTE KOMMER PÅ trykk har månedens intervjuobjekt nesten rukket å fylle 40. Han ble født på Stokkmarknes sykehus 17. november 1985 som den yngste av tre brødre. Han vokste opp i den lille bygda Blokken på Hinnøya i Sortland kommune, der familien drev Blokken Skipsverft AS, en bedrift med historie helt tilbake til 1898. I dag er verftet en del av Frydenbø Industrier, men ledes fremdeles av Anders Stoltz-Rasmussen og Jørgen Rasmussen, de to eldre brødrene til vårt intervjuobjekt. Etter barne- og ungdomskolen i Blokken, tok han videregående på Sortland.  

— Min store lidenskap var ikke knyttet til ingeniørfaget og Blokken Skipsverft, men til nabobedriften Sjøblink Blokken, som drev både med matfisk og settefisk og var en av pionerene i Norge på ishavsrøye. Her hadde jeg sommerjobb i mange år. Dessverre gikk bedriften overende i 2013 og ble avviklet, forteller Martin Rasmussen. 

Etter videregående fulgte ett år i Kystvakta og tjeneste på KV «Andenes», før han jobbet et lite år blant annet for Sjøblink Blokken. I 2006 dro han til Tromsø for å studere til fiskerikandidat.  

— Det siste året på Fiskerihøgskolen skrev jeg hovedoppgave om dietten til villaks, og hadde flere prosjekter knyttet til denne oppgaven. Som utdannet fiskerikandidat vurderte jeg først å jobbe med sjømatrelatert forskning- og utvikling, eventuelt å reise sørover for å oppleve andre deler av landet. I stedet endte jeg på Melbu i Vesterålen der Norway Seafoods trengte en produksjonsleder til sitt store filetanlegg. Der begynte jeg vinteren 2012. Året etter ble jeg fabrikksjef bare 27 år gammel, og var involvert i flere ulike teknologiprosjekter i regi av Norway Seafoods, forteller Rasmussen, og fortsetter: 

— Da jeg flyttet til Melbu i 2012, flyttet min samboer Kine til Svolvær og det ble en del pendling dit de neste årene. I 2017 fikk jeg tilbud om å være med på etableringen av Primex Norway AS på Myre — det første nye filetanlegget for hvitfisk i Norge på aldri så lenge. Den muligheten kunne jeg ikke la gå fra meg. Høsten 2013 flyttet jeg tilbake til Sortland, og pendlet i tre år til Myre som daglig leder i Primex. Jobben var helt enkelt å bygge opp denne bedriften, som hadde franske eiere. På det meste forhandlet vi med rundt 50 ulike leverandører, fikk på plass finansieringen og designet den nye fabrikken.

— Det var en hektisk periode som ble preget av litt for lite penger og litt for dårlig tid. Da vi begynte produksjonen i 2018 var det med tap. Vi hadde en prodkost per kilo som var tre ganger høyere enn vi klarte to år senere. Utover i 2019 begynte vi gradvis å få gode produksjonstall og vinteren 2020 fikk vi resultater som gav oss svarte tall denne sesongen. Til tross for oppturen var det fortsatt for lite kapasitet i selskapet, og siden jeg forlot Primex er det gjort en stor jobb med restrukturering av selskapet, samt bygget opp en lakselinje som sikrer helårig produksjon, forteller vårt intervjuobjekt.

— Våren 2019 ble jeg kontaktet av Roy Bernt Pettersen, som jeg hadde kjent i mange år. Også han er fra Blokken og da jeg vokste opp var vi naboer. Han lurte på om jeg kunne tenke meg å overta som daglig leder i Andfjord Salmon AS, som på det tidspunktet sto rett foran børsnotering. Den skjedde 23. juni 2020. Da hadde jeg sittet i styret i bedriften siden 2017 og landbasert matfiskoppdrett med konseptet til Andfjord var utrolig spennende. Selv om jeg var veldig motivert for å fortsette i Primex, takket jeg ja. Jeg hadde — og har — klokketro på driftskonseptet til Andfjord. Men først ville jeg at stillingen skulle utlyses slik at det ble reell konkurranse. Som styremedlem satt jeg litt for tett på. Jeg søkte på ordinært vis og fikk jobben. Siden har jeg pendlet mellom Sortland og anlegget på Kvalnes på innsiden av Andøya et par mil sør for Andenes. Fra Sortland er det knapt åtte mil. Kine, som er utdannet tannlege, har også flyttet til Sortland, der vi i dag bor med våre to små jenter. Den første arbeidsdagen på Kvalnes var samme dag som min yngste datter Selma ble født. Jeg hadde teamsmøte på fødestua. Kanskje ikke å anbefale! 

17. NOVEMBER 1985 VAR en ganske begivenhetsløs dag, i alle fall om vi skal holde oss til århundrets «Hvem, Hva, Hvor». Den nye 50-kronersedlen med nynorsk tekst var nettopp tatt i bruk. I oktober gikk a-ha til topps på singellistene i USA med «Take on me», og AIDS ble erklært som verdensomspennende epidemi av Verdens Helseorganisasjon. Høyre vant stortingsvalget i september med knappest mulig margin og Kåre Willoch kunne fortsette som statsminister og regjeringssjef. Det kunne ikke fiskeriminister Thor Listau. Senterpartiet kom med i regjeringen og krevde fiskeriministerposten, som gikk til «ynglingen» Eivind Reiten. 

Oppdrettsnæringen var i voldsom vekst, og sommeren 1985 gjorde myndighetene det fritt frem å etablere settefiskanlegg. «Den største tabben jeg har vært med på», sa Listaus politiske sekretær, Paul Birger Torgnes, noen år senere. Da var han generalsekretær i Norske Fiskeoppdretteres Forening. Bobbysocks vant MGP med «La det swinge», Ingrid Kristiansen satt ny fantastisk verdensrekord på maraton med tiden 2.21.06 og Mikhail Gorbatsjov kom til makten i Sovjetunionen. Landbasert matfiskoppdrett av laks og ørret var det absolutt ingen som hadde i tankene. Heller ikke den lille nyfødte pjokken i Blokken! 

Alt dette er historie.

Det som i dag er i ferd med å skje på Andøya en liten halvtime med bil sør for Andenes vil nok også bli en del av norsk sjømathistorie om noen år. Men det har ikke månedens intervjuobjekt så mye tid til å reflektere over i en ellers svært hektisk hverdag som stjeler det aller meste av tiden. Andfjord Salmon er nå på full fart over i produksjonsfasen, og bortsett fra familie, litt laksefiske, rypejakt og noen treningsøkter i ny og ne, dreier alt seg om å gjennomføre de ambisiøse planene styret og eierne har satt seg. Han følger naturligvis med på aksjekursen i selskapet, men det stjeler ikke nattesøvnen.

— Var du i tvil om å påta deg lederjobben i Andfjord?

— Nei. Rett nok er det et veldig stort prosjekt med mange ulike elementer, men grunnkonseptet er bunnsolid. Vi har i realiteten ubegrenset tilgang på rent og lusefritt vann med god temperaturprofil, samt en enkel og robust teknologi som gjør at vi kan knytte sjø og land sammen på en god måte. Teknologien utnytter det naturgitte potensialet for lakseoppdrett maksimalt. Vi henter oksygenrikt vann med stabil salinitet fra 50 meters dyp, og har et teknisk relativt enkelt gjennomstrømmingsanlegg. Energibruken er minimal. Propeller «skyver» vannet opp i anlegget. Når vi er i full produksjon snakker vi om samlede investeringer på 3,7 milliarder kroner. Da har vi en teknisk produksjonskapasitet på nesten 30.000 tonn per år.

— Hva liker du best å jobbe med?

— Alt som er knyttet til drift og biologi. Jeg liker også den energien man får ved å jobbe tett sammen med mennesker som har de samme målsettingene som meg.

— Hva er ikke like artig?

— Problemer som oppstår underveis og som man ikke har lyst til å stå i. Det oppstår alltid uønskede hendelser i prosjekter med så store dimensjoner som Andfjord Salmon. De må løses, men er ikke artige når de kommer. Dette er samtidig en del av jobben og det ansvaret man har som daglig leder. 

— Har du noen lederfilosofi?

— Ikke klart nedfelt på et papir. Jeg gir mye ansvar og forventer stor grad av selvstendighet. Min jobb er å sørge for at maskineriet er smurt best mulig med rett person på rett plass.

— Det tar tid å utvikle landbasert matfiskproduksjon. Er du utålmodig?

— Ja. Generelt er jeg en utålmodig person. Derfor er det utrolig deilig at vi endelig er kommet over i produksjonsfasen. Heldigvis  har vi tålmodige eiere. 

— Hva har ikke gått slik du trodde da du overtok i april 2020?

— Min jobb var å «løfte» selskapet over fra gründerfasen til kommersiell drift. Kort sagt å profesjonalisere virksomheten. Fra 2020 til 2023 jobbet vi primært med å lande alle planer for konsept og design. I denne fasen fikk vi flere utfordringer som vi måtte løse eller forholde oss til. Ingen hadde f.eks. forventet en pandemi eller jordskjelv, for ikke å snakke om krig i Europa. I 2022 og 2023 gjennomførte vi også et pilotprosjekt som ga oss mange gode svar, og bekreftet at teknologien fungerte. De biologiske produksjonsresultatene var strålende, ja endog bedre enn forventet. Siden 2023 har vi vært i en intensiv byggefase for å kunne starte produksjonen, der vi har evnet å løse utfordringene underveis.  I løpet av høsten setter vi ut 1,1 millioner smolt. Nå er vi godt i rute.

— De senere årene har alle børsnoterte selskaper som satser på landbasert matfiskoppdrett av laks og ørret fått sine smeller. Hva er det investorene ikke har forstått? 

— Det vil alltid oppstå uventede hendelser i store prosjekter, men det viktige er å håndtere dette på en god måte. Vi bygger nå biomasse og begynner å få orden på sakene. Jeg skal ikke irettesette investorene på Oslo børs, men nå har vi bevist at det går an å tjene penger på land. Jobben fremover er å skalere opp produksjonen. Om alt går som planlagt skal vi produsere nesten 50.000 tonn i 2035. Da må vi skaffe oss flere lisenser, og de søknadene kommer. 

IDEEN TIL ANDFJORD SALMON kan snart feire 25-års jubileum. Roy Bernt Pettersen var med på en undersøkelse utenfor Kvalnes i 2001 som viste at vannet i Andfjord var 3-4 grader varmere enn i nabofjorden. Forholdene for lakseoppdrett var med andre ord svært gode. Under en sykkeltur med kona i 2006 så han at det hoppet ørret i småbåthavna på Kvalnes. Hva med å lukke hele havna, hente inn friskt vann fra den ene siden og slippe det ut på den andre? Det ville være veldig energieffektivt. Derfra utviklet ideen seg, og i 2014 så Andfjord Salmon dagens lys. Konseptet var å la friskt sjøvann strømme gjennom store tanker på land gravd så dypt ned at vannet ikke måtte pumpes. Etter hvert fant Pettersen ut at vann på 50 meters dyp relativt enkelt kunne løftes opp til overflaten, og dermed var også problemet med lus og alger løst.

— Hva har vært de viktigste merkehendelsene?

— Etableringen i 2014 er alt nevnt. Fra 2014 til 2018 utviklet vi ideen med å hente opp vann fra dypet til store basseng. Mot slutten av perioden gjennomførte vi også de to første emisjonene. I 2018 fikk selskapet en lisens på 10.000 tonn i MTB, i 2019 kom finansieringen av pilotprosjektet på plass — 150 millioner kroner og i 2020 ble selskapet børsnotert. I 2022 startet produksjonen i pilotanlegget og i 2023 ble fisken slaktet med strålende biologiske resultater. I 2022 kom også selskapets største aksjonær i dag inne på eiersiden — portugisiske Jeronimo Martins Agro-Alimentar S.A. Denne matvaregiganten er blant de aller største selskapene i Portugal og har vært med på flere emisjoner i Andfjord Salmon AS. Sommeren 2023 var det byggestart for fase to, dvs. de 12 store kummene og alle vanntunnelene, og nå i høst er det altså utsett av de første 1,1 millioner smolt.

— Hvor kommer den fra?

— SalMars anlegg i Dåfjord og på Senja.

— Og til neste år?

— Vi planlgger for samme system, men har også en plan om å motta smolt fra settefiskanlegget til Holmøy Havbruk som en del av vår strategi om å bruke Andfjord som ”påvekstanlegg” før fisken flyttes til en sjøoppdretter.  

— Blir det slaktet noe i år?

— Nei.

— Hva med 2026 og 2027?

— I 2026 kan vi produsere 17.000 tonn og i 2027 nesten 24.000 tonn. Det forutsetter at kapasiteten blir fullt utnyttet, hvilket neppe vil skje i løpet av de neste to årene. Vi mener å kunne produsere ca. 2,4 kilo fisk per kilo i MTB. Åpne sjøanlegg klarer i beste fall 1,7-1,8 kilo. Planen er å være oppe i full produksjon fra og med fjerde kvartal til neste år. Foreløpig har vi ikke gått ut med konkrete produksjonsprognoser for 2026 og årene fremover. Det vil også avhenge av hvor mye vi velger å satse på postsmolt.

— Hva skjer av rensing?

— Filtere renser inntaksvannet for uønskede partikler. Vi bruker et fôr som gjør at avføringen fra fisken blir store partikler som synker ned på bunnen i bassengene. Dermed kan vi samle opp. 

— Hvor mange ansatte har Andfjord?

— Per nå ca. 30. Det vil øke til over 40 innen 2027.

— Siden starten har dere tapt ca. 200 millioner kroner. Når skal dere begynne å tjene penger?

— Ikke til neste år, men fra og med 2027. Vi har en meget kostnadseffektiv produksjon. Fôrkostnadene er f.eks. 20-30 prosent lavere enn ved produksjon i sjø. Vi har gode risikoreduserende tiltak på alle områder, og ingen problemer med lus og alger. Hver av de 12 bassengene er lukkede enheter for å unngå internt sykdomsspredning. Energiforbruket er på 1 kwt, som med dagens strømpriser betyr 50 øre i energikost per kilo fisk. Vi trenger volum, og i full produksjon vil kostnadene per kilo neppe være over 50 kroner med dagens smolt- og fôrpriser.

— Hva ser du som de største utfordringene for Andfjord Salmon?

— Kompleksiteten i drift med biologi er alltid krevende, med flere risikoelementer. Når det er sagt, har vi i Andfjord mange risikoreduserende tiltak på et konseptuelt nivå sammenlignet med sjøbasert oppdrett. 

— Hva med sykdommer?

— Det handleer alltid om å redusere risiko, men samtidig ha et forhold til eventualiteter som kan oppstå. Vi er stolte av resultatene fra første produksjon, samtidig som vi alltid forbereder oss på ulike fremtidige scenarier. 

— Hvem skal stå for salget?

— Det er ikke avklart.

— Har dere planer om egen slakting og foredling?

— Ikke per i dag. Foreløpig er tanken at vi skal slakte fisken hos Holmøy på Sortland.

— Hva er strategien for Andfjord Salmon på kort og mellomlang sikt?

— Den har jeg vel alt vært inne på. Bygge biomasse og få et kommersielt lønnsomt produksjonsvolum.

— Hva vil du trekke frem som selskapets sterkeste side?

— At vi kan drive landbasert oppdrett med sjøbaserte for-deler, kombinert med en unik tilgang på oppdrettskompetanse i den regionen vi driver. 

MANGE HAR HATT — OG HAR — store vyer og planer for landbasert matfiskoppdrett av laks og ørret i Norge. Dette har imidlertid vært mye vanskeligere å få til og gått mye saktere enn mange har trodd.

— Skal jeg svare på vegne av Andfjord Salmon er jeg ikke enig i påstanden. Vi har stort sett fulgt den kjøreplanen vi bestemte oss for i 2023. Men det er lett å undervurdere både hvor lang tid det tar å bygge slike anlegg og hvor krevende det kan være å skaffe kapitalen som trengs. Kompleksiteten er stor og fortsatt er det bare en liten håndfull aktører som har kommet i gang med matfiskproduksjon. Men tallene fra driften viser at det er mulig å tjene penger, selv om teknologien varierer mye.

— Har det vært mer krevende å skaffe finansiering?

— Ja, og det tror jeg mange kan bekrefte. For egen del har vi vært i en meget god situasjon med store industrielle og finansielle aktører i ryggen. Vi har fått den egenkapitalen vi trenger.

— Har utviklingen til Atlantic Sapphire ødelagt mye?

— Det skal jeg ikke uttale meg om.

— Knapt noen av de store oppdrettsselskapene i Norge har satset på landbasert matfiskproduksjon her hjemme. Har du noen god forklaring?

— Det må du spørre dem om.

— Hva kan du i dag si om produksjonskostnadene i åpne merdanlegg i sjø sammenlignet med produksjon på land?

— Nok en gang velger jeg å fokusere på det Andfjord Salmon har fått til. Vi har alle forutsetninger for minst å matche produksjonskostnadene i åpne anlegg.

— Er store naturinngrep en av de største ankepunktene mot landbasert matfiskoppdrett?

— Det er i alle fall viktig å være bevisst på at all matproduksjon setter miljøspor, uansett hva man driver med og hvor i landet det skjer. Landbasert matfiskoppdrett kommer til å forbli en nisjevirksomhet. Så må vi heller ikke glemme at lakseoppdrett er en utrolig arealeffektiv proteinproduksjon i forhold til det arealet man legger beslag på. Dette perspektivet er viktig.

— Har laks produsert på land noen fortrinn i markedet?

— Det kan være mulig, litt avhengig av hvilket perspektiv man ser det ifra. Det ligger fordeler i å flytte volum fra sommer og høst til vinter. Selv om vi i Andfjord ikke klarer helt jevn produksjon gjennom året, har vi Golfstrømmen som gir høyere temperaturer på vinteren og dermed kan vi levere noe mer av fisken i de periodene av året da tilbudet er lavest. Det kan være en fordel rent prismessig.

— Hva er ditt beste estimat for produksjonen av laks og ørret i landbaserte matfiskanlegg i Norge i 2030?

— Jeg vil ikke kvantifisere dette, men ser at det kommer en del volum fremover fra de selskapene som nå er i gang. Det vil være fra bedrifter som Salmon Evolution, Gigante Salmon, HIMA, Bue Salmon og Andfjord Salmon, og kanskje noen få til.

— Frykter du at det vil komme grunnrenteskatt på landbasert matfiskproduksjon?

— Nei.

— Hva vil du generelt — og kort — si om det regulatoriske rammeverket som er etablert i Norge for å utvikle landbasert matfiskproduksjon?

— Vi trenger rammevilkår og et regelverk som i enda bedre grad enn i dag tar høyde for at det er ulike måter å drive produksjon på. Vi må utvikle et regelverk bygget på dokumentert vitenskap om hvordan landbasert fungerer og best kan tilpasses.

— Er dere medlem av Sjømat Norge?

— Ja, og av Sjømatbedriftene. Begge organisasjoner «spiller på lag» med oss som satser på landbasert. For oss er det viktig at vi blir et supplement til sjøbasert produksjon, og at det legges forutsetninger for å styrke synergiene mellom ulike produksjonsmetoder. Jeg er veldig godt fornøyd, og mener vi får mye igjen for å være med begge steder.

— Og helt til slutt Rasmussen; hva vil du si om den kunnskapen myndigheter og politikere har om matfiskoppdrett på land?

— Den er blitt bedre, men det er mye å gå på. Jeg skjønner at det er krevende å utvikle regler og krav som fungerer like godt for alle. Nettopp derfor trenger vi en mer kunnskapsbasert tilnærming, og at næringens aktører blir mer engasjert i arbeidet med å utvikle regelverket.

Martin Rasmussen oppriktig talt

---

Se oversikt over alle Månedens Intervju