Kjør debatt: Pro & Contra landbasert oppdrett
Debatt 2: Leder Kristin Helene Holth (DNB Ocean Industries), Analytiker Kolbjørn Giskeødegård (Nordea Markets) og Fagansvarlig havbruk, Stine Egeland (Gjensidige Forsikring). Debattleder: Thorvald Tande jr.
TILBAKE TIL HOVEDSAK: Etter Laks på Land 2019
Therese Tande : — Nå er vi kommet til dagens andre debatt. Tre representanter for finans og forsikring skal diskutere utfordringer og muligheter ved landbasert fiskeoppdrett ut fra sine ståsteder. Hvor risikabelt er landbasert produksjon, og hvilke krav vil stilles fra dem som bidrar med finansiering og forsikring? Hva må på plass for å få bankene og forsikringsselskapene med på laget? Må utviklingen av næringen basere seg på egenkapital? Thorvald Tande jr. er debattleder.
Thorvald Tande jr: — Vi har nå fått høre DNBs syn på landbasert matfiskoppdrett av laks. Hvilke kommentarer har Nordea til det Kristin Holth hadde å si?
Kolbjørn Giskeødegård: — Det er vanskelig å være uenig. Vi representerer hver vår bank, og det perspektivet Kristin presenterte om drivere og muligheter i laks på land stiller Nordea seg bak. I bankens sektorrapport i april gjorde vi en vurdering av hvilke trusler landbasert matfiskoppdrett utgjør. Vi tok for oss 20-30 perspektiver der utgangspunktet var å vurdere hvordan markedet vil ta imot en million tonn fisk fra landbasert oppdrett i 2030. Det vil utgjøre 35-40 prosent vekst i forhold til dagens nivå. Vi så oss også bakover. Hvor mye ekstra fisk har kommet på markedet i løpet av de siste ni årene? Jo, fra 2010 til 2018 har vi hatt 70 prosent vekst, eller også det 1 million tonn. I samme periode har lakseprisen steget med 25 prosent regnet i euro. I fjor ble det solgt en million tonn mer laks til en pris som var 25 prosent høyere enn åtte år tidligere. Det forteller meg at det er nok til alle. Verden ønsker mer laks.
Det har vært mye snakk om Atlantic Sapphire, som har valgt å etablere seg i Florida. Min påstand er at norske landbaserte aktører lokalisert langs norskekysten også har en del fordeler. Det åpner f.eks. for å koble seg på en verdikjede som ligger rett utenfor stuedøren. Det er ikke behov for å bygge nye fôrfabrikker, smolten er der og det er fôrflåtene og brønnbåtene også. Jeg vil hevde at norskekysten er nærhet til markedet. Det tar omtrent et døgn å kjøre fra Molde til franske eller polske kjøpere. Det er det samme som fra Miami til kjøpere i New York, Boston og Minneapolis. Ser vi kun på avstanden til markedet er det ingen ulempe å produsere i Norge. EU er som kjent verdens desidert største laksemarked.
Thorvald Tande jr: — Både DNB og Nordea snakker veldig positivt om landbasert matfiskoppdrett. Hvor mye penger har DNB lånt ut til denne bransjen?
Kristin Holth: — Det kan jeg ikke oppgi. Men næringen befinner seg i en tidlig fase med egenkapitalfinansiering, og vår rolle innebærer også å finne denne. Det handler ikke bare om hva vi låner ut, men hva vi klarer å skaffe av kapital fra ulike kilder til disse selskapene.
Thorvald Tande jr: — Det er vel ingen hemmelighet at dere har gitt lån til Atlantic Sapphire?
Kristin Holth: — Alvorlig talt. Du vet selvfølgelig at jeg ikke kan kommentere hva vi gir av lån til enkeltkunder.
Thorvald Tande jr: — Hva med Nordea?
Kolbjørn Giskeødegård: — Mitt svar er det samme. Men jeg kan bekrefte at vi er — og har vært — i dialog med forskjellige aktører. Å kommentere konkret om utlån og summer er uaktuelt.
Thorvald Tande jr: — Du kan vel svare på om det er null eller ikke null?
Kolbjørn Giskeødegård: — Vel, jeg kunne jo svart at det er milliarder bare for å sjekke om folk i salen er våkne.
Thorvald Tande jr: — Hva betyr anleggenes lokalisering når dere vurderer lånesøknader?
Kolbjørn Giskeødegård: — Søknader om finansiering vil alltid bli vurdert ut fra en tradisjonell bankfaglig tilnærming. Førstelinjen handler om betjeningsevnen i form av cash-flow, andrelinjen om den sikkerheten som kan stilles. Landbasert oppdrett er i startfasen, og i øyeblikket er betjeningsevnen såpass usikker at egenfinansiering må være grunnmuren. Hvorvidt anlegget er lokalisert i Norge eller USA er ikke det viktigste. Det er prosjektets natur, sannsynlige cash-flow i fremtiden og betjeningsevne som teller mest.
Thorvald Tande jr: — Er DNB enig?
Kristin Holth: — Absolutt. Det aller første vi er opptatt av, er hvem som skal starte og drive butikken. Det skjer lenge før vi begynner å studere selve lånesøknaden. Har vi tillit til operatørene og eierne, og forstår de teknologien, forretningene og segmentet? Vet de hva de begir seg ut på? Hvis svarene er ja, kan vi begynne å se nærmere på prosjektet. Hvor det er lokalisert blir et derivat av forretningsidéen. Det er egentlig ikke relevant om det er i USA eller Norge. Det er mange andre aspekter ved prosjektet som vurderes. Vi analyserer de ulike risikoelementene, ledelsen, kunnskapene og koordineringen av alle viktige forhold. Er det f.eks. nok egenkapital i prosjektet? Vi studerer mange prosjekter som vi ikke finansierer, men som vi prøver å forstå. Først da kan vi komme med råd om hvordan vi mener prosjektene bør finansieres og utvikles.
Thorvald Tande jr: — DNB har med andre ord ingen fastlåst oppfatning av hvor det er mest gunstig å lokalisere landbasert produksjon — ute i markedene eller i Norge?
Kristin Holth: — Nei. Men dersom man først velger å etablere seg ute, tror vi det er klokt å ha i bakhodet hvor de store markedene ligger. Både transportkostnadene og tid til konsument er viktige faktorer. Så vil det alltid dreie seg om å få ned kostnadene. Innenfor OECD kan man i prinsippet etablere seg hvor man vil for DNB. Utenfor OECD blir det annerledes.
Thorvald Tande jr: — Hva betyr lokaliseringen for Nordea?
Kolbjørn Giskeødegård: — Den har ingen betydning.
Thorvald Tande jr: — Dette var en runde om finansieringen av landbasert matfiskoppdrett, som hittil først og fremst har vært basert på egenkapital. Så til dere som forsikrer, Stine. Jeg har hørt at Gjensidige ikke vil forsikre RAS-teknologi fordi det er for risikofylt.
Stine Egeland: — Det er en sannhet med visse modifikasjoner. På nåværende tidspunkt ønsker vi ikke å forsikre landbasert matfiskoppdrett i RAS-anlegg. Derimot forsikrer vi ganske mange settefiskanlegg med denne teknologien, og det kommer vi til å fortsette med. I dag er risikoen rett og slett for høy i landbasert matfiskoppdrett. Laks på 4-5 kilo har jo langt større verdi enn smolt på noen hundre gram.
Thorvald Tande jr: — Har dere fått mange forespørsler om å forsikre landbasert matfiskoppdrett?
Stine Egeland: — Vi har fått noen. Men her hører det med til historien at vi ikke har lisens til å drive over alt. Vi kan f.eks. ikke operere i USA. Vi har fått en del forespørsler i Norge og noen fra Danmark. Foreløpig har vi landet på nei.
Thorvald Tande jr: — Hvor lenge er det til folk kan ringe deg om landbaserte matfiskanlegg?
Stine Egeland: — De må veldig gjerne ringe. Landbasert oppdrett kan jo meget vel bli fremtiden. Problemet i dag er at regnestykkene ikke går opp. Om vi skal forsikre de landbaserte anleggene som nå planlegges i Norge, må kanskje settefiskleverandørene betale tre ganger så høy premie for at Gjensidige skal få inndekning. Det er rett og slett for få prosjekter. Skadepotensialet til matfiskanlegg er mye større enn til ordinære settefiskanlegg. Dette handler ikke om hva Gjensidige vil eller ikke. Det handler rett og slett om Excel.
Thorvald Tande jr: — Vi har hørt DNBs og Nordeas generelle holdning til landbasert oppdrett. Hva kan Gjensidige tilføye?
Stine Egeland: — Bankene har en klok tilnærming. Personlig tror jeg landbasert er på vei og at også Gjensidige kan bidra om noe tid. Til å begynne med på et begrenset nivå, og først etter at produksjon av settefisk på land i nye RAS-anlegg har vist seg uproblematisk. Det er ikke situasjonen i dag. Stort sett går det greit, men den ene dagen i året det går dårlig, går det til gjengjeld veldig dårlig!
Thorvald Tande jr: — Deler de øvrige forsikringsselskapene i Norge Gjensidiges holding?
Stine Egeland: — Jeg skal være forsiktig med å svare på deres vegne, men tror vi er ganske samstemte. Det vil forbause meg om de har andre tall enn oss. En av våre konkurrenter sa mer eller mindre nøyaktig det samme som meg under North Atlantic Seafood Forum tidligere i år. Vi ønsker å avvente situasjonen, og er veldig opptatt av at de som satser på landbasert matfiskproduksjon har den nødvendige kompetansen, gjør tingene i riktig rekkefølge og tempo og sørger for at alt funker før de setter inn fisken. Først da er grunnlaget på plass for at Gjensidige kan vurdere å forsikre prosjektet.
Thorvald Tande jr: — Hva mener du med at regnestykket ikke går opp?
Stine Egeland: — I Norge har vi ca. 1.000 lokaliteter i sjø. ILA er den største utfordringen med tanke på at forsikringsbransjen skal tjene penger. Det er omtrent 10-15 ILA-utbrudd i året. Hvor mange som medfører total sanering er usikkert, men det er ganske liten risiko for at all fisk i en merd eller et helt anlegg dør i løpet av 30 minutter. Det er dessverre realiteten i landbaserte anlegg, både for smolt, yngel og matfisk. Når vi har tusen lokaliteter å spre risikoen på, blir forsikringspremien til å leve med. Men om vi bare har to landbaserte matfisksanlegg, og det ene går fullstendig ned, må vi hente inn premien en annet sted. Da må alle settefiskprodusentene betale.
Thorvald Tande jr: — Hvor mange landbaserte matfiskanlegg må til for at regnestykket skal gå opp?
Stine Egeland: — Det har jeg ikke brukt kalkulatoren på, men det må nok være en del.
Thorvald Tande jr: — Er landbasert matfiskoppdrett mye mer risikofylt enn sjøbasert?
Stine Egeland: — Ja!
Thorvald Tande jr: — Atlantic Sapphire skal produsere 200.000 tonn laks i 2030. Tror DNB på den prognosen?
Kristin Holth: — Det har jeg ingen sterke meninger om. Slike prognoser må stå for selskapets egen regning. Vi gjør våre vurderinger, og det er utfordringer både på produksjons- og kostnadssiden. Å legge til grunn at kalkylene blir som beregnet er høyrisiko.
Thorvald Tande jr: — Hva forventer DNB av landbasert matfiskproduksjon i årene som kommer?
Kristin Holth: — Vi opererer med en antatt produksjonsvekst på nærmere 500.000 tonn laks frem mot 2026. 20 prosent av dette vil skje på land.
Thorvald Tande jr: — Hva med Nordea?
Kolbjørn Giskeødegård: — Vi er nok litt mer forsiktige. Men i løpet av de neste syv årene er det ikke usannsynlig at den årlige produksjonen på land kan nå 100.000 tonn. Men jeg vil understreke at dette er en ekstremt usikker prognose. Vi sier jo litt tabloid at fisken er risken. Det gjenstår fortsatt å se om laksen trives like godt i kar på land hele livet som i åpne merder i sjø.
Thorvald Tande jr: — De siste tre årene har lakseprisen ligget på rundt 60 kroner per kilo. Hva tror dere den vil bli om fem og ti år?
Kristin Holth: — Våre prognoser går ikke så langt. Hva som skjer i verden om ti år er heldigvis utenfor det jeg kan forholde meg til. Hovedutfordringen for oppdrettsnæringen i årene som kommer er kostnadskontroll. Kostnadene har eksplodert, mye på grunn av dyre lisenser og lakselus. Utviklingen er ikke bærekraftig over tid, og må reverseres. Vi vet alle at lakseprisene historisk har endret seg mye. Det er alt for lett å legge seg til dårlige vaner når millionene ruller inn.
Thorvald Tande jr: — Vi snakker ofte om lakselus, rømming og biologiske utfordringer når vi skal forklare den voldsomme kostnadsøkning. Men er ikke også den eventyrlige inntjeningen en del av bildet. Det er lett å miste kontrollen over kostnadene når det ikke spiller så stor rolle om det koster en krone mer her og en krone mer der?
Kristin Holth: — Det var dine ord. Dessuten er det jo alltid forskjeller fra selskap til selskap. Men at dette var tilfellet i oljeindustrien, tror jeg de fleste vil erkjenne. Nettopp i gode tider er det viktig å ha solid disiplin på kostnadene, og bygge opp buffere mot sykler og volatilitet. Sykliske næringer trenger en «krigskasse» for å møte uforutsette hendelser og prisfall. Ingen næringer vokser til himmels, som fiskeriministeren ganske riktig påpekte tidligere i dag.
Thorvald Tande jr: — Så lenge sjøbasert oppdrett gir 20 kroner i margin per kilo og man ikke får lov å vokse i sjøen, vil det vel tvinge seg frem nye prosjekter på land?
Kolbjørn Giskeødegård: — Helt opplagt. 2019 er fjerde året på rad med laksepriser på rundt 60 kroner per kilo. Så lenge man ikke får vokse i tradisjonell merddrift i sjøen, vil det å etablere seg på land bli stadig mer aktuelt. Og myndighetene «fyrer opp» ved å tildele landbaserte tillatelser gratis.
Når det er sagt oppfatter jeg næringen som ekstremt kostnadsbevisst. Vi skal også være klar over at mye av kostnadsøkningen skyldes regulatoriske forhold, først og fremst knyttet til lakselus, eller det jeg på godt norsk vil kalle «complience cost». Den dagen vi løser problemene med lus, vil det komme mye mer fisk ut i markedet. Det vil påvirke lakseprisen, men også gjøre næringen mer kostnadsbevisst. Så lenge biologien lugger vil kostnadene være høye.
Kristin Holth: — Her har vi snakket mest om landbasert oppdrett. La oss ikke glemme den utviklingen som skjer off-shore. Begge deler er teknologisk utfordrende. Heldigvis er norsk oppdrettsnæring bunnsolid, og med en fantastisk posisjon globalt som ingen kan ta fra oss. Vi har verdensledende teknologimiljøer, universiteter og høgskoler med stor kompetanse om oppdrett, dyktige forskere og tilgang på kapital — også risikokapital. Børsen i Oslo er verdens største sjømatbørs. Alle forutsetninger for å lykkes er på plass. De mange landbaserte prosjektene i Norge eller med norske investorer, bekrefter at næringen ønsker å utvikle seg videre og ta de mulighetene som kommer. Jeg er overbevist om at vi også klarer å håndtere den risikoen som ligger i landbasert matfiskoppdrett.
Thorvald Tande jr: — Forsikringsselskapene gjør det ikke!
Kristin Holth: — Det vil endre seg. Alle bransjer er risikofylte i tidlig fase. Jeg er mer opptatt av de teknologiske utfordringene, og at det er nok risikokapital tilgjengelig. Landbasert vil lykkes.
Thorvald Tande jr: — Forsikrer Gjensidige off-shore oppdrett?
Stine Egeland: — Ja, vi har forsikret fisk i havmerder og er med på et par av prosjektene knyttet til utviklingstillatelser. Ingen av dem er helt lukket, men de er jo på mange måter flytende landbaserte anlegg.
Thorvald Tande jr: — Er off-shore fiskeoppdrett mer risikofylt enn landbasert?
Stine Egeland: — Nei, det vil jeg ikke si. På land har vi rett nok ikke samme sykdomsbilde som i sjøen. Men risikoen for et brått totalhavari er nok fortsatt lavere på sjøen enn på land. Går det galt på land, går det som alt nevnt veldig galt! Det er den store forskjellen. For at Gjensidige skal dekke tap må normalt 20-30 prosent av fisken dø. Det skjer ikke så ofte i sjøbasert oppdrett.
Thorvald Tande jr: — Oppfattes landbasert oppdrett som en trussel eller mulighet for dagens aktører?
Kolbjørn Giskeødegård: — Til nå har norske oppdrettere vært fornøyde med å drive i sjøen. Men interessen for landbasert produksjon er klart økende, i første rekke av større smolt. I 2020 vil flere av de børsnoterte selskapene ha en snittstørrelse på smolten på rundt 500 gram. For fem år siden var standardstørrelsen bare 100 gram. Mye av behandlingen mot lus skjer fra måned tolv til måned 18 i sjø. Klarer man å begrense dette vinduet vil risikoen reduseres. Men stor smolt drar jo opp kostnadene. Det må man også ta i betraktning.
Stine Egeland: — For Gjensidige er det stor forskjell på hvordan vi vurderer små og store selskaper. For børsnoterte kan vi spre risikoen på hele konsernet. Her er det fisk i sjøen, utstyr, eiendommer og mye annet som gjør regnestykket enkelt. I små selskaper hvor vi kun forsikrer biomassen, har vi lite å spre risikoen på. Derfor er det lettere å si ja til å forsikre et stort RAS-anlegg til et børsnotert selskap enn til en mindre aktør som vil starte på land.
Thorvald Tande jr: — Får DNB beskjed fra sine tradisjonelle oppdrettskunder om å holde seg unna landbasert?
Kristin Holth: — Nei. Flere av våre kunder tilnærmer seg dette på andre måter. Et eksempel er MOWIs lukkede anlegg i sjø, et annet SalMars havfarm som etter hvert kan gå enda mer offshore. De utfordrer teknologien på måter som kan hjelpe hele næringen med å finne gode løsninger. Her går risikokapital og entreprenørskap hånd i hånd.
Thorvald Tande jr: — Ingen av de 20 landbaserte matfiskprosjektene vi vet om i Norge er eid eller drevet frem av etablerte matfiskoppdrettere. Sover de i timen?
Kolbjørn Giskeødegård: — Nei, det vil jeg ikke si. Men det er jo ofte en god strategi å la andre stå for risiko og teknologiutvikling. Så kan man selv velge den beste veien videre.
