Tilbake

Velg datoer

Leder

Regjeringens Havbruksmelding er et makkverk.

Leder

Det vi uten å nøle vil kalle en skandale er hvor utrolig tregt det går å utvikle ny sjømatpolitikk i Norge. Vi snakker om en av landets viktigste næringer.

Leder

Kampen om råstoffet føles ikke rettferdig når naboen nesten uansett kan tilby en krone eller mer for fisken med penger hentet fra grunnrente på fiskeri eller oppdrett.

Leder

Samarbeid og dialog er også viktig, men om det medfører at man går tilbake til start for å få med seg alle, og aktørene trekker i ulike retninger, risikerer vi nettopp det Bellona advarte mot: sneglegang i stedet for fremdrift.

Leder

Sideblikk

Hva skjer med kronekursen, verdensøkonomien, internasjonal handel, klima- og miljøutfordringene og ikke minst den lange rekken av uavklarte spørsmål knyttet til bransjens næringspolitiske rammebetingelser?

Leder

Hvorfor må sjømatnæringen stadig kjempe for å bli husket?

Leder

Sideblikk

Før eller senere vil jo utslippsmålene ramme alle — også Norge — dersom vi skal bli et tilnærmet klimanøytralt land.

Leder

Nå har vi sjansen til å ta i bruk en ny superkraft, en teknologi som kan gjøre oss dyktigere og mer effektive enn noen gang.

Leder

Sideblikk

Det er mulig vi ikke lenger er blant de lykkeligste, men vi er definitivt fortsatt blant de rikeste.

Leder

Når det ser som mørkest ut, gjelder det å snu seg etter lyset.

Leder

Sideblikk

Det blir regjeringsskifte neste høst. Men hvilken rolle spiller egentlig det for sjømatnæringen? Kanskje ikke så mye som mange håper, men heller ikke så ille som mange frykter.

Leder

I en årrekke har næringen uttrykt manglende tillit til myndighetene og forvaltningen. Det oppleves ikke lenger som at man er på samme lag.

Leder

Sideblikk

Fraflyttingen fra fiskerikommunene er ille nok som den er, om det ikke skal komme en torskekrise på toppen.

Leder

Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er ikke bedriftseiere som vil ha mer. De vil ha like vilkår.

Leder

Sideblikk

Utslippskutt, økte skatter, fortsatt sentralisering og en eldre befolkning tvinger frem en god del endringer. Og det vil gå fort!

Leder

Sideblikk

Hvorfor er omdømmet så dårlig?

Leder

Hva skal man med norsk sjømat når våre viktigste markeder produserer sin egen?

Leder

Sideblikk

Opposisjonen og havflåten kom best fra det.

Leder

«Fattig er landet, men havet gir nok om bare dets rikdom vi fant.»

Leder

Sideblikk

Vi kan like det eller ikke, men den måten vi lever på i Norge er ikke bærekraftig.

Leder

«Den tiden som venter oss, vil overgå den nåværende.»

Leder

Sideblikk

Det er lett å sitte med et pilsglass på kafe i Oslo og dømme norsk fiskeoppdrett nord og ned.

Leder

Naturrisiko må inn i alt vi gjør!

Leder

Sideblikk

Det var en gang en oppdrettsnæring hvor bare himmelen var taket!

Leder

Sideblikk

Ni år, masse grubling, masse bekymring og tusenvis av arbeidstimer har knapt ført til noe som helst.

Leder

Vi er helt avhengige av at noen andre enn oss selv har interesse og nytte av det vi holder på med og at de ser verdien i å ha oss her.

Leder

Sideblikk

De grunnleggende «driverne» er fortsatt svært positive; sjømat er en bransje med fremtiden på sin side. Men på kort sikt er det flere forhold som kan slå negativt ut.

Leder

At fiskehelse og fiskevelferd i alt for mange oppdrettsmerder er for dårlig er jo ikke noe nytt. Det har næringen varslet om i en årrekke. Det er også vel kjent hos myndighetene.

Leder

Sideblikk

Hva skjer om Fiskebåt forlater Fiskarlaget?

Leder

Ingen vil påta seg skylden. Det er jo de andre som fisker for mye. Selv fisker man bare det man har krav på.

Leder

NOU-ene tar ofte opp politiske spørsmål som blir alt for store til at den daglige politikken kan håndtere dem.

Leder

Sideblikk

I denne lederen skal det handle om kommunevalget. En stor suksess for Høyre, selv om mange i partiet sikkert hadde ønsket seg enda større fremgang.

Leder

I sum forteller alt dette at myndighetene i dag ikke bare svikter i å forsvare allmennheten og aktørene i næringen fra «the tradgedy of the commons»; de er med på å forsterke den!

Leder

Sideblikk

Med den kraftige struktureringen av næringen de siste 40-50 årene både på sjø og land skulle man kanskje tro at også lov- og regelverket hadde blitt enklere og mer oversiktlig. Men det har det ikke — snarere tvert om.

Leder

Tydeligere enn noe annet viser Arendalsuka at det er en beinhard kamp for tilværelsen.

Leder

Sideblikk

Venstre har i det minste bidratt til å gjøre skattetrykket lavere enn det ellers ville ha blitt, hvilket særlig de store aktørene i næringen bør applaudere.

Leder

Mye tyder på at landbasert fra nå av betyr RAS.

Leder

Sideblikk

Det normale er ikke stabilitet. Det normale er utvikling og endring. Sjømatpolitikken er utformet gjennom vanskelige kompromisser tuftet på verden slik den er — ikke slik den vil bli. Det som er riktig i dag, kan bli veldig feil i morgen.

Leder

For å lykkes må vi fortsette å jobbe for å finne løsningene — helt til vi gjør det!

Leder

Sideblikk

Veksten i næringen styres i dag av helt andre forhold enn grunnrenteskatt, nesten uansett hvilket nivå en slik skatt får.

Leder

Utad er norsk sjømatnæring én. For å lykkes i fortsettelsen må den også bli det innad.

Leder

Sideblikk

Hva er Bjørnar Skjærans status etter de første 500 dagene? Vi kan ikke erindre at det noen gang har hersket så stor politisk usikkerhet i sjømatnæringen som i dag.

Leder

Svaret syntes enkelt; De må strukturere slik som resten! Men kanskje er ikke dette eneste løsningen?

Leder

Sideblikk

Om alle brikker legges på rett plass, vil 2023 bli året som ga sjømatnæringen akkurat det spillerommet og de mulighetene som må til for å utløse vekstpotensialet på sjø og land.

Leder

Det er når man møtes at det blir tydelig at man løfter i flokk. Det er også bare da de største verdiene kan skapes og vi kan bygge pelagisk næring videre.

Leder

Sideblikk

Min utfordring til sjømatnæring er følgende: Anse grunnrenteforslaget som en mulighet, ikke en trussel. Hvordan kan den innrettes slik at den er til fordel for selskapene, for kysten og for Norge?

Leder

Sideblikk

Det har vært 30 utrolig spennende år. Fra orkesterplass har jeg hatt fornøyelsen av å kunne følge det jeg vil kalle en total omlegging av sjømatnæringen.

Leder

Grunnrenteskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret vil ikke legge kysten øde.

Leder

For få måneder siden ble sjømatnæringen beskrevet og ansett som en gullkantet fremtid. Nå ligger den i «dødens dal». Kommer den seg helberget gjennom?

Leder

Sideblikk

Hvorfor i alle dager er det så mange som hiver seg på denne ukulturen med å dytte hverandre ned i stedet for å bygge hverandre opp?

Leder

Sideblikk

I 1991 var ikke spørsmålet hva sjømatnæringen kunne gjøre for Norge, men hva Norge kunne gjøre for sjømatnæringen.

Leder

62 prosent skatt for å bruke saltvann langs kysten, er nådeløst. Verken mer eller mindre.

Leder

Sideblikk

Dersom et hovedmål i fiskeripolitikken skal være å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten, er ytterligere strukturering neppe veien å gå. Og dersom man også skal sikre reell lønnsomhet, er man vel der for lengst!

Leder

Ved utgangen av juli hadde vi eksportert sjømat for nesten 82 milliarder kroner — opp 29 prosent fra samme tid i fjor.

Leder

Er det sunt å spise oppdrettslaks? Er oppdrett av laks bærekraftig? Og sist, blir laks oppdrettet på en måte som ikke skader miljøet?

Leder

Sideblikk

Å tro at en rødgrønn regjering vil reversere en skjerpelse av formuesskatten foreslått av en Høyre-ledet regjering, kan vel best beskrives som naivt.

Leder

«Alle» er enige om at det er tid for handling. Lønnsomhet, bearbeidingsgrad og kamp om råstoff er gode argumenter. Tilføy grønn omstilling, fiskekriminalitet og distriktspolitikk, og stemningen er satt.

Leder

Sideblikk

Velg datoer

Leder

Regjeringens Havbruksmelding er et makkverk.

Det vi uten å nøle vil kalle en skandale er hvor utrolig tregt det går å utvikle ny sjømatpolitikk i Norge. Vi snakker om en av landets viktigste næringer.

Kampen om råstoffet føles ikke rettferdig når naboen nesten uansett kan tilby en krone eller mer for fisken med penger hentet fra grunnrente på fiskeri eller oppdrett.

Samarbeid og dialog er også viktig, men om det medfører at man går tilbake til start for å få med seg alle, og aktørene trekker i ulike retninger, risikerer vi nettopp det Bellona advarte mot: sneglegang i stedet for fremdrift.

Hva skjer med kronekursen, verdensøkonomien, inter­nasjonal handel, klima- og miljøutfordringene og ikke minst den lange rekken av uavklarte spørsmål knyttet til bransjens nærings­politiske rammebetingelser?

Hvorfor må sjømatnæringen stadig kjempe for å bli husket?

Før eller senere vil jo utslippsmålene ramme alle — også Norge — dersom vi skal bli et tilnærmet klimanøytralt land.

Nå har vi sjansen til å ta i bruk en ny superkraft, en teknologi som kan gjøre oss dyktigere og mer effektive enn noen gang.

Det er mulig vi ikke lenger er blant de lykkeligste, men vi er definitivt fortsatt blant de rikeste.

Når det ser som mørkest ut, gjelder det å snu seg etter lyset.

Det blir regjeringsskifte neste høst. Men hvilken rolle spiller egentlig det for sjømatnæringen? Kanskje ikke så mye som mange håper, men heller ikke så ille som mange frykter.

I en årrekke har næringen uttrykt manglende tillit til myndighetene og forvaltningen. Det oppleves ikke lenger som at man er på samme lag.

Fraflyttingen fra fiskerikommunene er ille nok som den er, om det ikke skal komme en torskekrise på toppen.

Å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital er ikke bedriftseiere som vil ha mer. De vil ha like vilkår.

Vi har hørt ordet «omstilling» nesten til det kjedsommelige.

Nå ligger ballen hos Nord Fiskarlag og Sør-Norges Fiskarlag.

Det eneste vi kan trøste oss med er at verden alltid vil trenge mat.

Utslippskutt, økte skatter, fortsatt sentralisering og en eldre befolkning tvinger frem en god del endringer. Og det vil gå fort!

Hvorfor er omdømmet så dårlig?

Hva skal man med norsk sjømat når våre viktigste markeder produserer sin egen?

Opposisjonen og havflåten kom best fra det.

«Fattig er landet, men havet gir nok om bare dets rikdom vi fant.»

Vi kan like det eller ikke, men den måten vi lever på i Norge er ikke bærekraftig.

«Den tiden som venter oss, vil overgå den nåværende.»

Det er lett å sitte med et pilsglass på kafe i Oslo og dømme norsk fiskeoppdrett nord og ned.

Naturrisiko må inn i alt vi gjør!

Det var en gang en oppdrettsnæring hvor bare himmelen var taket!

Ni år, masse grubling, masse bekymring og tusenvis av arbeidstimer har knapt ført til noe som helst.

Vi er helt avhengige av at noen andre enn oss selv har interesse og nytte av det vi holder på med og at de ser verdien i å ha oss her.

De grunnleggende «driverne» er fortsatt svært positive; sjømat er en bransje med fremtiden på sin side. Men på kort sikt er det flere forhold som kan slå negativt ut.

At fiskehelse og fiskevelferd i alt for mange oppdrettsmerder er for dårlig er jo ikke noe nytt. Det har næringen varslet om i en årrekke. Det er også vel kjent hos myndighetene.

Hva skjer om Fiskebåt forlater Fiskarlaget?

Ingen vil påta seg skylden. Det er jo de andre som fisker for mye. Selv fisker man bare det man har krav på.

NOU-ene tar ofte opp politiske spørsmål som blir alt for store til at den daglige politikken kan håndtere dem.

I denne lederen skal det handle om kommunevalget. En stor suksess for Høyre, selv om mange i partiet sikkert hadde ønsket seg enda større fremgang.

I sum forteller alt dette at myndighetene i dag ikke bare svikter i å forsvare allmennheten og aktørene i næringen fra «the tradgedy of the commons»; de er med på å forsterke den!

Med den kraftige struktureringen av næringen de siste 40-50 årene både på sjø og land skulle man kanskje tro at også lov- og regelverket hadde blitt enklere og mer oversiktlig. Men det har det ikke — snarere tvert om.

Tydeligere enn noe annet viser Arendalsuka at det er en beinhard kamp for tilværelsen.

Venstre har i det minste bidratt til å gjøre skattetrykket lavere enn det ellers ville ha blitt, hvilket særlig de store aktørene i næringen bør applaudere.

Mye tyder på at landbasert fra nå av betyr RAS.

Det normale er ikke stabilitet. Det normale er utvikling og endring. Sjømatpolitikken er utformet gjennom vanskelige kompromisser tuftet på verden slik den er — ikke slik den vil bli. Det som er riktig i dag, kan bli veldig feil i morgen.

For å lykkes må vi fortsette å jobbe for å finne løsningene — helt til vi gjør det!

Veksten i næringen styres i dag av helt andre forhold enn grunnrenteskatt, nesten uansett hvilket nivå en slik skatt får.

Utad er norsk sjømatnæring én. For å lykkes i fortsettelsen må den også bli det innad.

Hva er Bjørnar Skjærans status etter de første 500 dagene? Vi kan ikke erindre at det noen gang har hersket så stor politisk usikkerhet i sjømatnæringen som i dag.

Svaret syntes enkelt; De må strukturere slik som resten! Men kanskje er ikke dette eneste løsningen?

Om alle brikker legges på rett plass, vil 2023 bli året som ga sjømatnæringen akkurat det spillerommet og de mulighetene som må til for å utløse vekstpotensialet på sjø og land.

Det er når man møtes at det blir tydelig at man løfter i flokk. Det er også bare da de største verdiene kan skapes og vi kan bygge pelagisk næring videre.

Min utfordring til sjømatnæring er følgende: Anse grunnrenteforslaget som en mulighet, ikke en trussel. Hvordan kan den innrettes slik at den er til fordel for selskapene, for kysten og for Norge?

Det har vært 30 utrolig spennende år. Fra orkesterplass har jeg hatt fornøyelsen av å kunne følge det jeg vil kalle en total omlegging av sjømatnæringen.

Grunnrenteskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret vil ikke legge kysten øde.

For få måneder siden ble sjømatnæringen beskrevet og ansett som en gullkantet fremtid. Nå ligger den i «dødens dal». Kommer den seg helberget gjennom?

Hvorfor i alle dager er det så mange som hiver seg på denne ukulturen med å dytte hverandre ned i stedet for å bygge hverandre opp?

I 1991 var ikke spørsmålet hva sjømatnæringen kunne gjøre for Norge, men hva Norge kunne gjøre for sjømatnæringen.

62 prosent skatt for å bruke saltvann langs kysten, er nåde­løst. Verken mer eller mindre.

Dersom et hovedmål i fiskeripolitikken skal være å sikre bosetting og sysselsetting langs kysten, er ytterligere strukturering neppe veien å gå. Og dersom man også skal sikre reell lønnsomhet, er man vel der for lengst!

Ved utgangen av juli hadde vi eksportert sjømat for nesten 82 milliarder kroner — opp 29 prosent fra samme tid i fjor.

Er det sunt å spise oppdrettslaks? Er oppdrett av laks bære­kraftig? Og sist, blir laks oppdrettet på en måte som ikke skader miljøet?

Å tro at en rødgrønn regjering vil reversere en skjerpelse av formuesskatten foreslått av en Høyre-ledet regjering, kan vel best beskrives som naivt.

«Alle» er enige om at det er tid for handling. Lønnsomhet, bearbeidingsgrad og kamp om råstoff er gode argumenter. Tilføy grønn omstilling, fiskekriminalitet og dis­triktspolitikk, og stemningen er satt.

Hva skjer med kronekursen, verdensøkonomien, internasjonal handel, klima- og miljøutfordringene og ikke minst den lange rekken av uavklarte spørsmål knyttet til bransjens næringspolitiske rammebetingelser?

62 prosent skatt for å bruke saltvann langs kysten, er nådeløst. Verken mer eller mindre.

Er det sunt å spise oppdrettslaks? Er oppdrett av laks bærekraftig? Og sist, blir laks oppdrettet på en måte som ikke skader miljøet?

«Alle» er enige om at det er tid for handling. Lønnsomhet, bearbeidingsgrad og kamp om råstoff er gode argumenter. Tilføy grønn omstilling, fiskekriminalitet og distriktspolitikk, og stemningen er satt.