Viktige fiskerikommuner
HUSTADVIKA kommune
I år omsetter de seks aktive sjømatbedriftene i Hustadvika for nesten 1,1 milliard kroner. Det er vel 80.000 kroner per innbygger
Vi foregriper begivenhetenes gang. Hustadvika kommune ser først dagens lys i 2020. Men det får stå sin prøve. Det er sjømatnæringen i Fræna som teller. Eide har en liten håndfull sjarker og to lokaliteter for oppdrett av kveite. Slår vi sjømatnæringen i de to kommunene sammen — altså til Hustadvika — snakker vi om ca. 120 fiskere, vel 100 ansatte i fiskeindustrien og 14 i oppdrettsnæringen. I år omsetter de seks aktive sjømatbedriftene i Hustadvika for nesten 1,1 milliard kroner. Det er vel 80.000 kroner per innbygger. Som i så mange andre viktige sjømatkommuner, er de fleste av virksomhetene eid utenfra. Det lokale eierskapet er begrenset.
Sist besøkte vi Steigen kommune i Nordland — det vi kalte Cermaq-land. Her har nemlig Cermaq Norge AS sitt hovedkontor. Denne gangen har vi som nevnt foregrepet begivenhetenes gang, og tatt turen til Hustadvika kommune i ytre Romsdal. Fra Leinesfjord til Elnesvågen, som blir kommunesenteret i nye Hustadvika, er det ganske nøyaktig 1023 kilometer om vi først følger E6 sørover til Trondheim, så E39 gjennom Orkanger til Halsa, deretter fergen over til Kanestraumen og videre fylkesvei 229 til Eide. I Eide tar vi 90 grader til venstre, og følger fylkesvei 64 og deretter fylkesvei 663 den siste veistubben ut til Elnesvågen. Da har vi, ifølge google maps, sittet 14 timer bak rattet.
Vi er altså tidlig ute. Hustadvika blir egen kommune 1. januar 2020 etter en sammenslåing av naboene Fræna og Eide. I utgangspunktet var planen å skrive om Fræna, som er sjømatkommunen av de to, men så bestemte vi oss like godt for å slå dem samme og skrive om Hustadvika.
Eide ble etablert som egen kommune alt i 1897. Her dominerer landbruk og steinindustri. I Eide produseres nesten 40 prosent av alle gravmonumenter i Norge, noe som har gitt kommunen kallenavnet «bygda som lever av de døde». Fra steinbruddene i Eide leveres også mye kalk som råstoff til produksjonen hos Omya Hustadmarmor i nabokommunen Fræna. Ellers er Eide kjent for halvparten av Atlanterhavsveien, som forbinder Eide med Averøy. Sjømatnæringen står svakt. Noen få sjarker og litt kveiteoppdrett er i praksis det hele. Fræna ble opprettet i forbindelse med den store kommunerevisjonen i 1964, da herredene Bud, Fræna og Hustad ble slått sammen. Her dominerer industri, jordbruk og fiskeri. Fræna er faktisk den største jordbrukskommunen i Møre og Romsdal med en betydelig kjøtt- og melkeproduksjon. Tine har produksjon av blant annet Jarlsberg, Sveitseros og Fløytemysost — i fjor ca. 8.700 tonn. Omya Hustadmarmor AS produserer bestrykningsstoffer til papirindustrien, og omsetter for rundt 1,4 milliarder kroner på årsbasis, mens Doosan Infracore Norway AS, tidligere Moxy, produserer store dumpere og landbruksmaskiner. I fjor omsatte Doosan i Elnesvågen for ca. 380 millioner kroner. Felles for disse tre viktige hjørnesteinsbedriftene i Fræna er at de er eid utenfra. Omya AG, som eier Omya Hustadmarmor, er et stort internasjonalt industrikonsern med hovedbase i Sveits. Doosan er syd-koreansk. Tine Sa eies av landets bønder. Forøvrig pendler nesten 25 prosent av alle arbeidstakere i Fræna til Molde.
