Høyviks kommentar
Håp i hengende snøre – Del2
Historien om linefisket i Norge er lang, men historien om mekanisert linefiske er veldig kort.
Her kommer del to i historien om banklineflåten i Norge. Den tar for seg perioden fra slutten av 1970-tallet frem til i dag, og ikke minst «den stille revolusjonen» på 1980-tallet. Artikkelen er skrevet av tidligere lineskipper Knut Arne Høyvik.
Fornyingsbehovet i banklineflåten var stort på 1970-tallet. Banklineflåten i Sogn og Fjordane var nedslitt og lite egnet til den tøffe driften. Forliset av «Seilfjell» i 1971 der ni mann omkom, var en tragisk påminnelse om behovet for flåtefornyelse. Arnulv Midtgaard (1933-2003) overtok som adm. direktør i Statens Fiskarbank i 1976. Han var fra Måløy, og kjente godt til forholdene i hjemfylket. Midtgaard forsto at Fiskarbanken måtte bidra og prioritere en fornying av banklineflåten i Sogn og Fjordane. Fiskarbanken spilte en sentral rolle med finansieringen for å fornye banklineflåten, og det ble levert mange nye båter.
I løpet av 1970-tallet og på begynnelsen av 1980-tallet skjedde en stor fornying av banklineflåten, både i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Norges økonomiske sone ble opprettet ved lov av 17. desember 1976, noe som endret fiskemønsteret til denne flåten. Feltene ved Island, Færøyene og rundt de Britiske øyene, ble ikke like tilgjengelige som før. I tråd med det Jens Evensen lovte i 1974, fikk banklineflåten kompensert med fiskemuligheter i vår egen økonomiske sone. Det var gunstige tider for de som investerte. Motkonjunkturpolitikken til Per Kleppe og Arbeiderpartiet ga stor inflasjon. Men renten var så lav at realrenten var negativ.
De nye båtene i Sogn og Fjordane monterte egnemaskin om bord. I Møre og Romsdal ble det ikke slik. Flåten i Sogn og Fjordane var ca. fire år tidligere ute med egnemaskin enn flåten i nabofylket i nord, men midt på 1980-tallet hadde omsider de fleste montert egnemaskin. Nå ventet en ny stille revolusjon. Mye av den kan tilskrives norsk forskning i særklasse.
Redskapsforskning i linefisket
Åsmund Bjordal, tidligere forskningsdirektør i Havforskingsinstituttet, skrev en artikkel for meg om denne redskapsforskningen.
Bjordal var i mange år sentral i utviklingen av nye kroker og liner gjennom Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt (FTFI). Dette arbeidet viser hvor viktig forskning er når man skal utvikle ny teknologi. Denne type næringsrettet forskning er det for lite av, og det arbeidet som ble gjort av forskerne og fiskerne for å effektivisere linefisket er nok lite kjent for folk flest. Men det står som en påle i norsk fiskerihistorie. Jeg tillater med å gjengi deler av Åsmund Bjordals artikkel fordi den er helt vesentlig for å forstå utviklingen av det mekaniserte linefisket.
Åsmund Bjordal skriver:
«Den tradisjonelle J-kroken som var brukt i norsk linefiske frem til 1980-tallet hadde stort sett samme form som bronsekrokene som ble funnet i viking-graver. Det var da naturlig å stille seg spørsmålet om ikke andre krokformer kunne være mer fangsteffektive? Tidlig på 1970-tallet gjorde Johannes Hamre ved Havforskningsinstituttet forsøk med en krok med krum legg i linefisket etter pigghå. Han kunne rapportere om en viss fangstøkning, men denne kroken kom ikke i bruk.
