Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

9 - 2019

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 9 – 2019

Lukk

Meningspanelet

Leder

Frode Blakstad

Fem på konferanse

Månedens intervju

Norske lakseslakterier

Fisk og Forskning

Smånytt fra fiskerinæringen

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Viktige fiskerikommuner

Østensjøs kommentar

Ferdigsnakka

På tampen fra Provence

Duellen

Nye investeringer

Lek med tall

Høyviks kommentar

Månedens Gullfisk

Høyviks kommentar

Håp i hengende snøre – Del2

Historien om linefisket i Norge er lang, men historien om mekani­sert linefiske er veldig kort.

Dette er den andre og siste artikkelen i serien om autolinefisket i Norge. Det har rent mye vann i havet siden fisket foregikk på denne måten. I dag setter de største båtene over 60.000 krok i slengen. Tempoet er lynraskt. Det settes 3-4 kroker per sekund og hales nesten én krok per sekund. Slik var det ikke for 100 år siden!
Utgave nr. 9

Her kommer del to i historien om banklineflåten i Norge. Den tar for seg perioden fra slutten av 1970-tallet frem til i dag, og ikke minst «den stille revolusjonen» på 1980-tallet. Artikkelen er skrevet av tidligere lineskipper Knut Arne Høyvik.

Her kan du finne del 1

 

Fornyingsbehovet i banklineflåten var stort på 1970-tallet. Banklineflåten i Sogn og Fjordane var nedslitt og lite egnet til den tøffe driften. Forliset av «Seilfjell» i 1971 der ni mann omkom, var en tragisk påminnelse om behovet for flåtefornyelse. Arnulv Midtgaard (1933-2003) overtok som adm. direktør i Statens Fiskarbank i 1976. Han var fra Måløy, og kjente godt til forhol­dene i hjemfylket. Midtgaard forsto at Fiskarbanken måtte bidra og prioritere en fornying av banklineflåten i Sogn og Fjordane. Fiskarbanken spilte en sentral rolle med finansieringen for å fornye banklineflåten, og det ble levert mange nye båter.

I løpet av 1970-tallet og på begynnelsen av 1980-tallet skjedde en stor fornying av banklineflåten, både i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Norges økonomiske sone ble opprettet ved lov av 17. desember 1976, noe som endret fiskemønsteret til denne flåt­en. Feltene ved Island, Færøyene og rundt de Britiske øyene, ble ikke like tilgjengelige som før. I tråd med det Jens Evensen lovte i 1974, fikk banklineflåten kompensert med fiskemuligheter i vår egen økonomiske sone. Det var gunstige tider for de som investerte. Motkonjunkturpolitikken til Per Kleppe og Arbeider­partiet ga stor inflasjon. Men renten var så lav at realrenten var negativ.

De nye båtene i Sogn og Fjordane monterte egnemaskin om bord. I Møre og Romsdal ble det ikke slik. Flåten i Sogn og Fjordane var ca. fire år tidligere ute med egnemaskin enn flåten i nabofylket i nord, men midt på 1980-tallet hadde omsider de fleste montert egnemaskin. Nå ventet en ny stille revolusjon. Mye av den kan tilskrives norsk forskning i særklasse.

 

Redskapsforskning i linefisket

Åsmund Bjordal, tidligere forskningsdirektør i Havforskingsinsti­tuttet, skrev en artikkel for meg om denne redskapsforskningen.

 

Åsmund Bjordal er en av den som har bidratt mest til å moderni­sere autolinefisket i Norge. Gjennom Fiskeriteknologisk For­skningsinstitutt var han sentral i arbeidet med å utvikle nye kroker og liner. (Foto: Thv jr.)

Bjordal var i mange år sentral i utviklingen av nye kroker og liner gjennom Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt (FTFI). Dette arbeidet viser hvor viktig forskning er når man skal utvik­le ny teknologi. Denne type næringsrettet forskning er det for lite av, og det arbeidet som ble gjort av forskerne og fiskerne for å effektivisere linefisket er nok lite kjent for folk flest. Men det står som en påle i norsk fiskerihistorie. Jeg tillater med å gjengi deler av Åsmund Bjordals artikkel fordi den er helt vesentlig for å forstå utviklingen av det mekaniserte linefisket.

Åsmund Bjordal skriver:
«Den tradisjonelle J-kroken som var brukt i norsk linefiske frem til 1980-tallet hadde stort sett samme form som bronsekrokene som ble funnet i viking-graver. Det var da naturlig å stille seg spørsmålet om ikke andre krokformer kunne være mer fangsteffek­tive? Tidlig på 1970-tallet gjorde Johannes Hamre ved Havforsk­ningsinstituttet forsøk med en krok med krum legg i linefisket etter pigghå. Han kunne rapportere om en viss fangstøkning, men denne kroken kom ikke i bruk.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå