Skip to content
Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

9 - 2019

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 9 – 2019

Lukk

Meningspanelet

Leder

Frode Blakstad

Fem på konferanse

Månedens intervju

Norske lakseslakterier

Fisk og Forskning

Smånytt fra fiskerinæringen

Sundnes kommentar

Bok på kroken

Viktige fiskerikommuner

Østensjøs kommentar

Ferdigsnakka

På tampen fra Provence

Duellen

Nye investeringer

Lek med tall

Høyviks kommentar

Månedens Gullfisk

Sår, stress og svømmeglede

Hvordan har fisken det egentlig? I og med at vi gjerne lurer på det samme for egen del, virker spørsmålet nesten umulig å svare på.

Laks i sitt rette element; til en viss grad. For hva vet vi egentlig om hvordan oppdrettslaksen opplever tilværelsen i ulike menneskeskapte miljøer? Forsker Arve Nilsen trekker frem tre til­nærminger til laksens velferd: Funksjonsbasert, følelsesrettet og naturbasert. Alle har sine styrker og svakheter.
Utgave nr. 9

Hvordan har fisken det egentlig? I og med at vi gjerne lurer på det samme for egen del, virker spørsmålet nesten umulig å svare på. Fisken er jo ikke bare et annet vesen. Den er et annerledes vesen. Likevel blir spørsmålet stilt stadig oftere. Forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet er blant dem som har prøvd å gi svar. Han mener minimumsstandarder bør erstattes med en målset­ting om det optimale. Og at velferdsambisjonene betyr mer for fiskens velbefinnende enn valget mellom åpen merd og lukket anlegg. Det aller viktigste er at fisken må få svømme!

Arve Nilsen gikk ut av Norges Veterinærhøgskole i 1991 og arbeid­er med fiskehelse og fiskevelferd ved Veterinærinstituttet. De siste årene har han forsket særlig på lakselus og fiskevelferd i lukkede merder. (Foto: Bryndis Holm)

Fiskevelferd er ikke hva det var. Ordet fiskevelferd var ikke en gang i bruk om vi går 20-25 år tilbake i tid. Første treff i norske bøker var i 1996. Første treff i aviser i 1998. Uansett har også fiskens velbefinnende endret seg på vei inn i husdyrhold og nye fangstredskaper. Det samme har vår forståelse av fiskens velferd og følelser. Det siste har toppet seg hos mennesker som mener de kjøttspisende artsfellenes behandling av dyr kan side­stilles med rasisme og slaveri. Også våre kunnskaper om fiskens følelsesliv og velferd har endret seg, skjønt de som har satt seg inn i dette, gjerne hevder at vi vet altfor lite.

Forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet er blant dem som har satt seg inn i denne problematikken. 27. september i år disputerte han til doktorgraden ved NMBU med utgangspunkt i avhandlingen «Oppdrett av atlantisk laks i lukkede merder — forekomst av lakselus, vekst, dødelighet og fiskevelferd».

Enøyd forskning

Det siste ordet, det med velferd, henger unektelig sammen med de foregående. Fiskevelferd har aldri vært et så viktig spørsmål som i dag. Det blir trolig viktigere, og doktor Nilsen kan snakke lenge om det.

— Mye av forskningen på oppdrett er rettet inn mot å identifi­sere minimumsstandarder, maksimumsgrenser og tåleevne: Hvor mye fisk kan man ha oppi en bolle med vann før det blir for trangt, hvor skittent kan vannet være før det går ut over helsen til fisken og slike ting. Skal man gjøre en god vitenskapelig jobb, må man ofte isolere den faktoren man studerer. Er tetthet tema, holder man alt annet likt for å kunne studere hva som skjer når tettheten økes.

Arve Nilsen (i midten) ute på et av anleggene til AkvaFuture AS, omgitt av noen av deltakerne i forskningsprosjektet hans. (Foto Veterinærinstituttet)

— Problemet blir fort det samme man kan ha innen kostholdsforskning. Vi driver som regel ikke med kontrollerte forsøk når vi spiser middag; vi blander litt av hvert og gjør ikke alltid gode valg. Innen oppdrett er det få enkelt-fenomener vi har gode terskelverdier for. De opptrer helst sammen. I til­legg kommer mer uforutsette variabler som sykdom og algeoppblom­string. Dette slår inn brått og uventet og legger seg på toppen av alt, sier 55-åringen fra Brønnøysund. Da blir det ofte vanske­lig å unngå stress. Nilsen påpeker at fiskens stressystem med adrenalin og kortisol er svært godt bevart gjennom evolusjonen.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent

Relaterte saker

Månedens Gullfisk

Charles Aas

Gullfisken går til årets minst uventede opprykk
NF's blå

nf’s blå nr 4 – 2025

Aktuelle kommentarer med spark til alle sider
Meningspanelet

Meningspanelet nr. 4 – 2025

Russland i norske havner? Bør Norge starte en prosess med tanke på...
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå