Sår, stress og svømmeglede
Hvordan har fisken det egentlig? I og med at vi gjerne lurer på det samme for egen del, virker spørsmålet nesten umulig å svare på.
Hvordan har fisken det egentlig? I og med at vi gjerne lurer på det samme for egen del, virker spørsmålet nesten umulig å svare på. Fisken er jo ikke bare et annet vesen. Den er et annerledes vesen. Likevel blir spørsmålet stilt stadig oftere. Forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet er blant dem som har prøvd å gi svar. Han mener minimumsstandarder bør erstattes med en målsetting om det optimale. Og at velferdsambisjonene betyr mer for fiskens velbefinnende enn valget mellom åpen merd og lukket anlegg. Det aller viktigste er at fisken må få svømme!
Fiskevelferd er ikke hva det var. Ordet fiskevelferd var ikke en gang i bruk om vi går 20-25 år tilbake i tid. Første treff i norske bøker var i 1996. Første treff i aviser i 1998. Uansett har også fiskens velbefinnende endret seg på vei inn i husdyrhold og nye fangstredskaper. Det samme har vår forståelse av fiskens velferd og følelser. Det siste har toppet seg hos mennesker som mener de kjøttspisende artsfellenes behandling av dyr kan sidestilles med rasisme og slaveri. Også våre kunnskaper om fiskens følelsesliv og velferd har endret seg, skjønt de som har satt seg inn i dette, gjerne hevder at vi vet altfor lite.
Forsker Arve Nilsen ved Veterinærinstituttet er blant dem som har satt seg inn i denne problematikken. 27. september i år disputerte han til doktorgraden ved NMBU med utgangspunkt i avhandlingen «Oppdrett av atlantisk laks i lukkede merder — forekomst av lakselus, vekst, dødelighet og fiskevelferd».
Enøyd forskning
Det siste ordet, det med velferd, henger unektelig sammen med de foregående. Fiskevelferd har aldri vært et så viktig spørsmål som i dag. Det blir trolig viktigere, og doktor Nilsen kan snakke lenge om det.
— Mye av forskningen på oppdrett er rettet inn mot å identifisere minimumsstandarder, maksimumsgrenser og tåleevne: Hvor mye fisk kan man ha oppi en bolle med vann før det blir for trangt, hvor skittent kan vannet være før det går ut over helsen til fisken og slike ting. Skal man gjøre en god vitenskapelig jobb, må man ofte isolere den faktoren man studerer. Er tetthet tema, holder man alt annet likt for å kunne studere hva som skjer når tettheten økes.
— Problemet blir fort det samme man kan ha innen kostholdsforskning. Vi driver som regel ikke med kontrollerte forsøk når vi spiser middag; vi blander litt av hvert og gjør ikke alltid gode valg. Innen oppdrett er det få enkelt-fenomener vi har gode terskelverdier for. De opptrer helst sammen. I tillegg kommer mer uforutsette variabler som sykdom og algeoppblomstring. Dette slår inn brått og uventet og legger seg på toppen av alt, sier 55-åringen fra Brønnøysund. Da blir det ofte vanskelig å unngå stress. Nilsen påpeker at fiskens stressystem med adrenalin og kortisol er svært godt bevart gjennom evolusjonen.
