Leder
Urettferdig skatt
Ingen ønsker å betale mer skatt enn de må. Heller ikke norske fiskeoppdrettere.
Redaktør Thorvald Tande jr.
MYE ER OPPLAGT.
Ingen ønsker å betale mer skatt enn de må. Heller ikke norske fiskeoppdrettere. Følgelig er næringen sterkt i mot 40 prosent grunnrenteskatt på matfiskoppdrett av laks, altså den produksjonen som foregår fra settefisken kommer i merden til den hentes av brønnbåt. Det er selvsagt også Sjømat Norge og Sjømatbedriftene. Det samme er de fleste leverandører av utstyr og tjenester til oppdrettsnæringen. At en viktig kundegruppe får mindre penger å investere for, er ikke bra. Langs kysten er de heller ikke positive. Ordførere og rådmenn i norske oppdrettskommuner vil slett ikke at staten skal melke oppdrettsnæringen. Den jobben vil de gjøre selv. Skatt på grunnrenten betyr å sende penger til Oslo. Periferien må blø. Spør om Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum gnir seg i hendene! Å innføre skatt på ressursrenten i oppdrett vil garantert sikre et regjeringsskifte i 2021.
Og bare så det er sagt. Også redaktøren i «Norsk Fiskerinæring» må tenke på seg selv og sine ansatte. Forslaget fra havbruksskatteutvalget er ikke i vår interesse. Det kan medføre at bladet mister både lesere og annonsører. Redaktøren stiller seg derfor skulder ved skulder med alle dem som fnyser oppgitt over havbrukskattutvalgets forslag.
Men alt er uheldigvis ikke like opplagt. Redaktøren er nemlig også sosialøkonom og opplært til å tenke prinsipielt. Ofte er det smart å se lenger enn til egen navle. Tre spørsmål fortjener svar. Bør næringer som utnytter felles naturressurser betale ekstra skatt om de har superprofitt? Utnytter fiskeoppdrett felles naturressurser, og har denne næringen en inntjening som er vesentlig høyere enn i andre bransjer? Svarer man ja på disse tre spørsmålene, er det vanskelig å avfeie havbruksskatteutvalgets forslag som idioti. Da gjenstår bare å diskutere størrelsen på skatten, hvordan den beregnes og hvordan den skal fordeles mellom kommuner og stat — dvs. mellom periferi og sentrale strøk.
JA, REDAKTØREN MENER AT næringer som oppnår superprofitt ved å utnytte felles naturressurser bør betale ekstra skatt. De aller, aller fleste han har snakket med, mener det samme. Det gjelder også de fleste politikere. Ja, redaktøren mener at norske fiskeoppdrettere utnytter felles naturressurser. Det er ikke like opplagt for fiskeoppdrett som for olje- og gassutvinning, utnyttelse av vannkraft eller av fiskebestandene i havet, men svaret er likevel ja.
Og ja, redaktøren mener at norsk fiskeoppdrett har en langt høyere inntjening enn det som er normalt i andre næringer. Rett nok varierer den mye, og ingen kan heller garantere at de store overskuddene vil fortsette. Men den som hevder at oppdrett av laks i dag ikke har superprofitt, må lære seg å lese regnskaper. Følgelig; sosialøkonomen mener at det bør innføres en skatt på grunnrenten i oppdrettsnæringen. Men ikke på den måten havbruksskatteutvalget har foreslått. Det er nemlig ingen skatt på grunnenten, altså superprofitten, men på hele overskuddet. Og det blir feil!
LA OSS FORKLARE. Grunnrenten er definert som den avkastningen en naturbasert næring sitter igjen med «på toppen» av det som er normalt i andre næringer. Derfor liker økonomer å bruke ordet «superprofitt». Og det er nettopp denne «superprofitten» som må være utgangspunktet for den ekstra beskatningen. Ikke «normalavkastningen» som ligger i bunn. Dersom fiskeoppdrett ikke gir større overskudd enn normalt i andre næringer, ser vi ingen gode argumenter for at den skal beskattes mer.
Forslaget fra havbruksskatteutvalget innebærer at oppdretterne må betale minst 62 prosent skatt av hele overskuddet — ikke bare av «superprofitten». La oss ta et eksempel på hvordan det vil fungere: Et oppdrettsselskap produserer 10.000 tonn laks og har en omsetning på 500 millioner kroner. Kostnadene ved produksjonen er 300 millioner, hvorav 15 millioner er renter på lån, dvs. finanskostnader. Den ordinære bedriftsbeskatningen på 22 prosent tar utgangspunkt i resultatet før skatt, altså 200 millioner. Først må altså virksomheten betale 44 millioner kroner i selskapsskatt. Grunnrenteskatten på 40 prosent tar derimot utgangspunkt i resultatet før finanskostnader, altså 215 millioner. Det gir en skatt på 86 millioner. Samlet må dermed selskapet betale 130 millioner kroner i skatt, eller hele 65 prosent.
Det er altså slett ikke slik at oppdretterne «slipper unna» med 22 prosent skatt på det som kan sies å være «normalavkastningen». I alle praktiske sammenhenger må de betale minst 62 prosent skatt på hele overskuddet. I eksempelet over har vi forutsatt en resultatgrad på 40 prosent. Tilsvarende regnestykke med en resultatgrad på 25 prosent, som er snittet de siste ti årene for selskaper med seks eller flere matfiskkonsesjoner, gir en samlet skattesats på hele 68 prosent. Det er dramatisk. Rett nok foreslår havbruksskatteutvalget å innføre en liten «friinntekt» som ikke skal beskattes, men denne er så liten at den knapt vil telle. I ekstreme tilfeller innebærer faktisk forslaget at oppdrettere må betale 40 prosent grunnrenteskatt selv om de driver med underskudd.
Vår konklusjonen er følgelig: Ja til grunnrenteskatt på superprofitten. Men ikke 40 prosent! Fiskeoppdrett utnytter ikke felles naturressurser like åpenbart som oljeindustri og kraftverk. Og nei til grunnrenteskatt på alt overskudd. Det er nemlig svært urettferdig.
Les mer på nf´s blå
