....... resten av havet er grunne områder; det vi kan kalle sokler. Det er i disse områdene norske fiskere hvert år høster fornybar mat for milliarder av kroner.

Over 70 prosent av jordkloden er dekket av vann. Men bare en liten del av dette enorme arealet brukes til noe annet enn å seile på. Få, om noen land er så bortskjemt som Norge. Så gjelder det bare for myndighetene ikke å rote det til. Knut Arne Høyvik frykter det som skjer med vindparker til havs.

«Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig. På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer.» Slik åpner romanen «Garman & Worse» av Alexander Kielland fra 1880.

Havet er i sannhet rommelig. 70 prosent av jordas overflate er dekket med hav. Det er den enkle fortellingen som blir formidlet i media og skoleverket. Men det som sjelden blir fortalt, er at 80 prosent av dette arealet er hav dypere enn 3.000 meter. Der foregår det ikke annen næringsvirksomhet enn at skip seiler. Resten av havet er grunne områder; det vi kan kalle sokler. Der foregår veldig mye, spesielt i vår økonomiske sone. Det er i disse områdene norske fiskere hvert år høster fornybar mat for milliarder av kroner.

Havrommet

Jeg gjorde et søk på Nasjonalbiblioteket med søkeordet «havrommet». Jeg fant ordet brukt i bare ni bøker, derav en barnebok der det var skrevet «hav-rommet». I en bok om FN-konferansen om havets folkerett fra 1974 fant jeg ordet brukt én eneste gang.

Ordet er et ny-ord, unnfanget og født på et seminar. Jeg må innrømme at jeg håper at det også dør på et seminar.

Havrommet er nemlig et helt meningsløst ord. Man kan like godt si at det er store muligheter i luftrommet. Dessverre har det gått inflasjon i bruken av ordet. Det er helt uforpliktende. Man slipper å være konkret og ta stilling, men kan bruke eventyr-ordet så ofte man bare vil.