Leder
Historisk tiår
Om vi skal oppsummere det som har skjedd siden 2010 i én eneste setning, må det være at norsk sjømatnæring aldri har tjent mer penger.
Redaktør Thorvald Tande jr.
1. JANUAR ER DET 40 ÅR SIDEN redaktøren ble ansatt i «Norsk Fiskerinæring». Fire lange tiår er historie. De har blåst unna i et voldsomt tempo. I 1980 var Eivind Bolle fiskeriminister, ingen hadde hørt om Kjell Inge Røkke, Frionor var landets desidert største fiskeriselskap og produksjonen av oppdrettslaks bare fire tusen tonn. Statsstøtten til fiskerinæringen beløp seg til én milliard kroner og eksportverdien passerte for første gang fem milliarder. Offentlig støtte utgjorde med andre ord 20 prosent av eksportverdien! Om noen i 1980 hadde spådd at en politiker fra Fremskrittspartiet skulle være fiskeriminister 40 år senere, eller at eksporten av oppdrettslaks skulle stå for rundt 70 prosent av den totale eksportverdien, ville vedkommende blitt sperret inne.
Denne innledningen forteller at det er vanskelig å spå. I løpet av 40 små år har norsk sjømatnæring totalt endret karakter. I 1980 diskuterte man hvor mange milliarder næringen hvert år skulle få av staten. I dag diskuterer man hvor mange som skal gå motsatt vei. Om noen dager fyker nyttårsrakettene til værs. Langs kysten har de ekstra grunn til å juble. For første gang har Norge i løpet av ett år eksportert fisk og sjømat for over 100 milliarder kroner. Når de endelige tallene snart kommer tipper vi sluttsummen lander på 107 milliarder.
Et nytt tiår er også historie. Om vi skal oppsummere det som har skjedd siden 2010 i én eneste setning, må det være at norsk sjømatnæring aldri har tjent mer penger. Eierne av oppdrettskonsesjoner og fiskerettigheter er blitt millionærer. En god del av dem endog milliardærer. Det tiåret som nå går i graven har skapt verdier langs kysten som ingen engang ville turt å drømme om 31. desember 2009. Det er et tiår som skriver seg inn i sjømathistorien med gullskrift.
HVA KAN VI SÅ FORVENTE AV DE neste ti årene? Vil også 2020-tallet kunne skrives inn i historiebøkene med gull? Mye kan gå galt, og noe vil helt sikkert gjøre det. Vårt svar er likevel et rungende ja. Aller først fordi fisk og marine proteiner er mer etterspurt enn noen gang. I en verden med rask befolkningsvekst, og der stadig flere vil få råd til å kjøpe fisk fra Norge, ser vi nesten ingen nedsider. Det måtte eventuelt være økt proteksjonisme, hvilket vi dessverre ser en del tegn til i dag. Men handel er fornuftig og lønnsomt for alle, ikke minst for de største. I lengden bekymrer vi oss ikke for markedsadgangen til norsk sjømat. Vårt overbevisende ja bygger også på det faktum at Norge har verdens beste fiskeriforvaltning. Naturens luner kan vi gjøre lite med. Men på ti års sikt er det ingen grunn til å tro at fiskebestandene skal kollapse eller Golfstrømmen forsvinne. Ja, det kan komme nye teknologier som vil svekke oppdrettsnæringens konkurransekraft. Laks på land eller langt til havs er på fremmarsj. Men vi føler oss rimelig trygge på at lakseproduksjonen i Norge om ti år vil være en god del større enn i dag.
