Fisk og Forskning
Var du ikke på TEKMAR 2019?
Verden endres — mulighet eller trussel for laksenæringen?
Spørsmål på gule lapper: Verden endres — mulighet eller trussel for laksenæringen? Hvilke forbedringsområder relatert til miljø har laksenæringen? Er laksenæringen beredt på akutte situasjoner? Hva slags løsninger bør drives frem? Dette var spørsmål man diskuterte rundt de 38 bordene i storsalen på Clarion Hotel & Congress første dag under årets TEKMAR i Trondheim. Onsdagen hadde pipen fått en litt annen lyd. Er laksenæringen klar for å dele data? Hva betyr det å dele data og hvem skal dele? Innen hvilke områder ligger det til rette for å gjøre data til informasjon for mer bærekraftig produksjon? Hva må til for at laksenæringen for alvor skal ta steget inn i digitaliseringens tidsalder? Og: Hvilke teknologiske løsninger og hvilken kompetanse må på plass for å kunne møte de endringer som skjer innen miljø og digitalisering i laksenæringen?
Det siste spørsmålet var litt samlende. Ellers var det altså et todelt TEKMAR i år, selv om miljøspørsmål og digitalisering selvfølgelig henger sammen. TEKMAR skal ha honnør for å ta digitaliseringsordet ved hornene. Ofte er det et litt ullent punkt i talene til folk som ønsker å fremstå fremtidsrettet. Her ble det utsatt for kryssild fra talerstolen og gjenstand for diskusjon. Hva det egentlig kommer ut av disse diskusjonene, kan det samtidig være vanskelig å få tak i for dem som ikke har plass rundt bordene. Noe av grunntanken er vel at disse diskusjonene skal ha særlig verdi for dem som deltar, og der terskelen for å si noe er lavere enn i plenum. Men det bør være mulig å få gjort mer ut av dette konseptet, få høstet mer fra de runde bordene og de 340 som er med.
«Fisk og Forskning» noterer uansett idéen om å samle oppmerksomhet om digitalisering. Denne gangen retter vi imidlertid oppmerksomheten mot første dag, der samlebegrepet var det nesten litt for anvendelige ordet «miljø».
På FoU-sidene blir det flytende gjennomstrømmingsanlegg uten utviklingstillatelse, nødbløggebåt med nyttige patenter og avfallshåndtering med vulkanske bakterier.
TEKMAR og TEKSET på Clarion i Trondheim er noe for seg selv, med runde bord i salen, gule lapper å diskutere og tette program på grensen mellom dagens oppdrettsproblematikk og morgendagens teknikk. I år var det to hovedtemaer: Miljø og digital innovasjon. Vi plukket ut tre saker fra et program med 28 innlegg og seks borddiskusjoner. Skal du få med resten, må du nesten være der.
Både miljø og digitalisering er blitt såpestykkeord. Vi har dem nå og da mellom hendene, men de glipper fort. Det har også å gjøre med at det er vide begreper som berører mye og mange, og der de fleste nøyer seg med å holde fast i sin fot av elefanten. Når TEKMAR vier én dag til miljøinnovasjoner og én til digitalisering, blir det mulig å utvide og fordype forståelsen. Det er for så vidt også mulig å forvirres og miste sammenhengen av syne. Vi nøyer oss denne gangen med å hente ut tre caser: Flytende gjennomstrømmingsanlegg, avfallsbehandling med varmekjære bakterier og nødbløggebåt med smarte grep. Har disse noen fellesnevner utenom teknologi og miljø? Den viktigste er kombinasjonen av gode idéer og gjennomføringsevne. Vi begynner med et nytt oppdrettskonsept som ser ut til å overleve avslaget på søknaden om utviklingstillatelse.
Uopphørlig innovasjon
Aquafarm Equipment og deres utrettelige Neptun-prosjekt er et interessant tilfelle for dem som følger med på lukkede oppdrettsanlegg i sjø — og på utviklingskonsesjonene. Sveio-selskapet og deres konsept fikk endelig avslag på tillatelse i høst, men lar seg ikke stoppe av den grunn. Fortellingen til daglig leder Egil Bergersen blir like mye om endringsevne som om smartness. Samtidig er det en historie om verdens største lukkede merd i sjø — hvis vi ikke regner «havmerdene» til SalMar og Nordlaks som oppdrettsmerder. Komposittkonstruksjonen Neptun 3 er uansett 22 meter høy og 43 meter i utvendig diameter. I seks år har Mowi og Aquafarm Equipment testet ut produksjon av postsmolt i den semilukkede merden «Neptun» på Molnes i Skånevik i Hordaland. At det i oktober i år ble satt ut nye 600.000 fisk, forteller at det er snakk om en havgud og en oppdrettsmerd som henger med. Selv om man altså har kjørt tester i over seks år, forteller daglig leder Egil Bergersen i Aquafarm Equipment at prinsippet er uendret.
