Østensjøs kommentar
Havvindsområder og fiskeriene
Fiskerne er naturligvis klar over — og innstilt på — å dele havområdene, men reagerer negativt på forslaget om å legge petroleumsinstallasjoner, havvind- og oppdrettsanlegg midt i viktige fiskefelt.
Skrevet av:
Harald Østensjø
17. juni i år la olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg frem forslag om å åpne tre havområder for vindkraftanlegg — Sandskallen ved Sørøya i Finnmark, Utsira Nord utenfor Bømlo og Sørlige Nordsjø II helt ved sektorgrensen mot Danmark. Alle områdene er utpekt av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som mulige havvindområder. Disse forslagene er kommet i kjølvannet av at NVE i 2011 la frem en stor utredning om havvind, og pekte på mulige havområder for etablering av slike anlegg. Det er viktig å huske at havvindanlegg skal reguleres i henhold til Havenergiloven hvor det heter i formålsparagrafen:
«Denne lova skal leggje til rette for utnytting av fornybare energiressursar til havs i samsvar med samfunnsmessige målsetjingar, og for at energianlegg blir planlagde, bygde og disponerte slik at omsynet til energiforsyning, miljø, tryggleik, næringsverksemd og andre interesser blir tekne vare på.»
Videre i paragraf 2-2 om åpning av areal står det:
«Før opning av område etter første ledd kan skje skal det utarbeidast konsekvensutgreiingar. Konsekvensutgreiingane skal inkludere vurderingar av miljømessige og samfunnsmessige konsekvensar av fornybar energiproduksjon, så som konsekvensar for andre næringsinteresser.»
Når det her nevnes «konsekvensar for andre næringinteresser» må dette selvsagt også omfatte fiskerinæringen. Vindkraftanlegg til havs byr på store muligheter for norske bedrifter. Ikke minst på Sør-Vest- og Vestlandet, hvor det allerede er etablert god kompetanse, teknologiske løsninger og en leverandørindustri for vindkraftanlegg til havs. I jubelen over Freibergs løssluppenhet er det imidlertid viktig å være klar over at vindkraftanlegg til havs aldri kan konkurrere i pris med mye billigere fornybar energi på land, som vind- og vannkraft. Det er hevet over en hver tvil. Som ellers i verden hvor det bygges havvindanlegg, kreves store beløp i statsstøtte og andre offentlige midler — både i selve investeringsfasen og for å gjøre driften lønnsom.
Fiskerne er naturligvis klar over — og innstilt på — å dele havområdene med andre næringsaktører. Jeg finner det likevel forståelig at de reagerer negativt på forslaget om å legge petroleumsinstallasjoner, havvind- og oppdrettsanlegg midt i viktige fiskefelt. Da kan feltene skrumpe inn eller forsvinne helt, og frata fiskerne arbeids- og inntektsmuligheter.
Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II
Utsira Nord egner seg best for flytende vindkraftturbiner, en teknologi det knytter seg store forventning til. Videre har OED planer om å åpne området Sørlige Nordsjø II nær territorialgrensen mot Danmark. Et vindkraftanlegg der er utredet av NVE med tanke på bunnfaste turbiner. Området vil egne seg for tilknytning til energisystemet på kontinentet, sies det. «The North Sea Grid» er benevnelsen som brukes.
