Høyviks kommentar
Hvem skal eie fiskeflåten?
Fiskeflåten skal selvsagt eies av aktive redere og fiskere langs kysten. Men det er aldeles ikke like opplagt at eierstrukturen i fiskeflåten blir som i dag.
Noen vil sikkert hevde at spørsmålet i overskriften er dumt. Fiskeflåten skal selvsagt eies av aktive redere og fiskere langs kysten. Vi har til og med en deltakerlov som skal sørge for at det blir slik. Men det er aldeles ikke like opplagt at eierstrukturen i fiskeflåten blir som i dag. Det er bra at vi kjemper for deltakerloven, som blant annet skal sikre at eierskapet er på norske hender. Men det er den samme loven som skaper trøbbel i arveoppgjøret om fiskebåtrederier.
Fiskeflåten er blitt så verdifull, at det kan bli tøft for neste generasjon aktive fiskere å overta. De må jo ofte løse ut søsken og andre arvinger som ikke fyller kravene i deltakerloven. Jeg leser om ringnotbåter med fulle kvoterettigheter som er verdt rundt én milliard kroner. I dag prises en kvotefaktor i den konvensjonelle havfiskeflåten til 50 millioner kroner, og sjarker i mitt eget nærområde bli omsatt for eventyrlige priser. Det siste lar jeg ligge. I dette innlegget skal jeg konsentrere meg om havfiskeflåten.
Det finnes en forklaring på det som har skjedd. Noen mener den er dårlig, vi som gjorde vedtakene i Norges Fiskarlag mener den er god. Vi hadde ikke flust med alternativer, selv om mange i ettertid er svært kritiske til det vi besluttet. Kritikerne har forresten heller ingen gode alternativer.
Vi skal nesten 30 år tilbake i tid. Statsstøtten var i ferd med å bli avviklet. Helt siden midten av 1960-tallet hadde staten bidratt med store midler både til kondemnering og pristilskudd. I følge Statens Fiskarbanks årsmelding i 1991, ble det fra 1979 til 1990 totalt «tatt ut» 101 ringnotbåter ved kondemnering og salgsstøtte. Tidlig på 1990-tallet sparket Staten ballen over til næringen. Nå var det slutt på statsstøtten. Overflødig kapasitet skulle heretter kjøpes ut av aktørene selv. Myndighetene nøyde seg med å bestemme hvordan de ulike ordningene skulle utformes. Markedet skulle styre prisene på kvotene. I dag tør jeg påstå, at ingen som var med på denne endringen forutså hvor høye kvoteprisene skulle bli.
Hva styrer prisen?
Prisen på kvoter blir først og fremst påvirket av inntjeningen i de ulike fiskeriene. Når kvotene i ringnotflåten er priset svært høyt, er det fordi denne flåten har hatt god inntjening i mange år. Da torsketrål, ringnot og autolineflåten fikk økt sine kvotetak, økte også prisene på kvotene. Båter med kvote ble mer verdifulle, og det var flere kjøpere enn selgere. At vi har et stabilt politisk miljø i Norge og jevnt over gode rammevilkår for fiskeflåten, har vært med på å øke prisene.
