Landsmøter i Norges Fiskarlag før og nå
Norges Fiskarlag favner hele landet og er på sitt beste en fagorganisasjon og næringsinteresse-organisasjon for alle fiskere.
Skrevet av:
Øyvind Mårvik
Norges Fiskarlags landsmøte skal man ikke kimse av. Det er organisasjonens høyeste representative organ og samler annethvert år delegater fra de mest engasjerte, innflytelsesrike og taleføre menn i næringen. Det er også den arenaen der den enkelte tillitsmann kan eksponere seg, gjøre seg kjent blant delegater og fiskere i hele landet. Har man gjort seg Norges-kjent med et innlegg fra landsmøtets talerstol øker sjansen for gjenkjennelse og gjenvalg. Landsmøtene har også noe som kalles presse, det er næringens lyttende ører som formidler det som foregår til alle interesserte. På 1970-tallet var alle delegater menn.
Men det er ikke nok å skrike høyt og geberde seg med den delen av kroppen som stikker opp over talerstolen for å bli lagt merke til. Man må helst si noe tankevekkende som mange kan være enige i og så føye til det helt spesielle man egentlig vil si — i et lite tilleggs- eller endringsforslag helt på slutten, og håpe på å få tilslutning. Man bør helst fremføre sitt poeng slik at mange forstår budskapet og i det minste kan slutte seg til endringsforslaget rent subsidiært. Om mange er enige, kan det være bortkastet å gå på talerstolen og starte med å utbasunere hva man er uenig med flertallet om. Landsmøtet representerer det meste av interesser og meninger, og talerstolen har tålt tyngden av alt dette siden 1927.
Møtende varamann
Norges Fiskarlag favner hele landet og er på sitt beste en fagorganisasjon og næringsinteresse-organisasjon for alle fiskere. Undertegnede, som deltok på et landsmøte for første gang på 1970-tallet, kunne nok få inntrykk av at det foregikk en åpen maktkamp på en uoversiktlig arena, omtrent som på daglinefeltet for snart hundre år siden under lofotfiske. Det var kunsten om, med klepp og båtshake å få tak i en part eller to, og så dra på alt man orket. Men landsmøtet var vel forberedt, bearbeidet av ledelsens strategiske tenkning og landsstyrets grundige behandling da som nå.
For egen del kom jeg nokså bardus og noe baklengs inn blant tillitsmenn med innflytelse og posisjon i laget. Fra en utgangsposisjon som styremedlem i Nord-Trøndelag Fylkeslag ble jeg valgt inn i Fiskarlagets forhandlingsutvalg i 1979. Det var et viktig utvalg, som ledet lagets årlige støtteforhandlinger med staten. «Høvdingen» fra Nord-Trøndelag, Arnulf Finnestrand, var nære på å avslutte sin 21-årige karriere som fylkesformann, og like lenge som medlem av Landsstyret. Han hadde ambisjoner om å regissere sin egen avgang. Dette var lenge før organisasjonen fikk bestemmelse om aldersgrense for tillitsmenn.
