Lek med tall
Langt unna superprofitt i flåten!
Alle vet at det er en betydelig ressursrente å hente i de norske fiskeriene om vi setter alt inn på å høste fisken så effektivt og lønnsomt som overhode mulig.
Alle vet at det er en betydelig ressursrente å hente i de norske fiskeriene om vi setter alt inn på å høste fisken så effektivt og lønnsomt som overhode mulig. Da kan vi sannsynligvis mer enn halvere antall båter og fiskere. Statistisk Sentralbyrå har gjort beregninger som antyder at ressursrenten enkelte år kan beløpe seg til så mye som 10 milliarder kroner. Ikke rart det kribler i fingrene til finansminister Siv Jensen. Men mange båter må fortsatt ut av fisket før vi i det hele tatt kan begynne å snakke om «superprofitt» på den reelle egenkapitalen. Det skal vi dokumentere i denne artikkelen.
Spørsmålet om skatt på ressursrenten i fiskeri og oppdrett har blusset opp de siste par årene. Havbruksskatteutvalget har foreslått 40 prosent særskatt på matfiskoppdrett av laks og ørret, og som ventet skapt full oppstandelse i oppdrettsnæringen. Ingen oppdrettere kan i dag føle seg trygge på resultatet. I sentrale strøk — les regjeringskvartalet i Oslo og Akersgata 40 der Finansdepartementet holder hus, diskuterer man også muligheten for å innføre en skatt på ressursrenten i fiskeriene. Dersom den konsesjonsbelagte retten til å utnytte fisken i havet gir fiskerne superprofitt, mener mange at rederiene bør beskattes på samme måte som oljeindustrien og vannkraftverken.
Så lenge Hovedavtalen mellom staten og Norges Fiskarlag eksisterte var skatt på ressursrenten selvsagt et uaktuelt tema. Fiskerne tjente jo knapt penger. Så ble fiskeristøtten avviklet, den ene mer gunstige strukturordningen etter den andre kom på plass og i dag er det ikke tvil om at fiskerne tjener gode penger. Hvorvidt de har «superprofitt», altså vesentlig bedre inntjening enn normalt i andre næringer, er imidlertid ikke gitt. Og svaret er i alle fall ikke like opplagt som enkelte vil ha det til.
