Bent Dreyer
Tar ordet
Æres den som æres bør
Noen av mine tanker om debatten og debattklimaet
Skrevet av:
Bent Magne Dreyer
Sett fra mitt ståsted var det to viktige fiskeripolitiske debatter i fjor — om ressursrentebeskatningen og troverdigheten til forskning betalt av næringsaktører. En Stortingsmelding om det fremtidige kvoteregimet og en NOU om ressursrenteskatt i havbruksnæringen var viktige bidrag i ordskiftet — bestilt av regjering og Storting. Også næringsfinansierte analyser av ulempene med ressursrentebeskatning var viktige.
Til tross for at jeg er «kjøpt og betalt» både av stat og næring, tenkte jeg å bruke denne anledningen til å dele noen av mine tanker om debatten og debattklimaet.
Harde ord og steile fronter
Enhver skattedebatt har to parter — staten og skatteobjektet. Det har vel neppe vært innført nye skatteregimer uten at objektene har protestert høylytt. Så også denne gangen. Begreper som krigssone, ran og kommunisme, ja sågar stalinisme har vært brukt. Også trusler om å gå i utlendighet er fremført, som nesten er obligatorisk i norske skattedebatter. På den andre siden i debatten brukes adelige begreper som kvotebaroner krydret med superprofitt og rå kapitalisme. Tusenår gamle religiøse skrifter er selvsagt også trukket inn og tilpasset partenes argumenter og behov. Hittil har imidlertid ingen — så vidt vites — trukket nazisme-kortet.
Der står frontene ved årsskifte, og målet er selvsagt å oppnå velvilje hos Stortinget. Det er nemlig så viselig innrettet at Stortinget er Norgesmester i skatt og skatteutforming, godt hjulpet av det mektige kongelige Finansdepartement. Skatt er faktisk det viktigste verktøyet Storting og regjering har når de skal vedlikeholde velferdsstaten.
Akademikerne ser ut til å befinne seg i to leire. En faglig tilnærming ser ut til å være forankret i et samfunnsperspektiv som er opptatt av å maksimere samfunnsnytten — finansiert av Finansdepartementet. Den andre leiren er forankret i et bedriftsøkonomisk perspektiv som er opptatt av å maksimere bedriftenes økonomiske overskudd — finansiert av næringsaktørene. De to perspektivene har kollidert før, og kommer sannsynligvis til å fortsette å gjøre det til evig tid i skattespørsmål. Det som er synd, er at faglige argumenter fra begge perspektivene blir borte i en mistenkeliggjøring knyttet til hvem som har bestilt og betalt for analysene. Det fine med debatten, er at Stortinget forhåpentligvis får et godt kunnskapsgrunnlag for å ta sine beslutninger.
