Skrevet av:
Pål Christensen
Artikkelforfatter
Planen var klar. Harald Tom Nesvik var utnevnt og skulle tiltre som ny fylkesmann i Møre og Romsdal 1. januar 2019. Karrieren som politiker for Fremskrittspartiet var definitivt over etter 20 år på Stortinget. Han hadde også begynt i en sivil jobb i venteperioden før tiltredelsen i fylkesmannsembetet — som samfunnskontakt og medieansvarlig i brønnbåtrederiet Sølvtrans AS. Men i slutten av mai 2018, sju måneder før Nesvik skulle overta stafettpinnen fra fylkesmann og partikollega Lodve Solholm, kom en overraskende kontrabeskjed: Harald Tom Nesvik hadde pendlet mellom hjembyen og Oslo siden 1997. Nå orket han ikke å belaste familien og seg selv med ytterligere seks års pendlertilværelse mellom Ålesund og fylkeshovedstaden Molde, og søkte om å bli fritatt fra stillingen som fylkesmann. Avgjørelsen hadde vært vanskelig. Nesvik fortalte til NRK at han hadde ligget søvnløs om nettene og kvernet og kvernet før han tok sin endelige beslutning.
Bare noen uker senere sto Harald Tom Nesvik overfor et nytt og helt uventet veivalg i livet. Alternativene var en retur til en topp-posisjon i politikken eller en fortsatt nokså anonym jobbtilværelse, langt unna medienes søkelys — slik både han og familien hadde sett for seg. Bakgrunnen var partikollegaen Per Sandbergs dramatiske sorti fra fiskeriministerposten i midten av august 2018. Siv Jensen og Erna Solberg trengte en stødig og solid person som kunne overta umiddelbart og videreføre regjeringens arbeid på det fiskeripolitiske feltet, der særlig én stor og viktig sak ventet på å finne sin løsning. Det handlet om intet mindre enn en grunnleggende omkalfatring av kvotesystemet i fiskeriene på grunnlag av Eidesen-utvalgets innstilling.
