Hun er utdannet fiskerikandidat fra
Universitetet i Tromsø i år, der hun skrev
sin masteroppgave om organisasjons-prosessen i Norges Fiskarlag. I dag jobber hun som prosjektmedarbeider i Egga Utvikling AS på Myre.
Hvorfor klarte likevel ikke Norges Fiskarlag å komme frem til en omforent organisasjonsmodell?
Det ble et av de store spørsmålene etter at Landsstyret i Norges Fiskarlag vedtok å stoppe organisasjonsprosessen høsten 2018. Det ble ingen endring på tross av Landsmøtets vedtak om å endre organisasjonsmodellen ganske nøyaktig ett år tidligere.
Mitt valg om å skrive en masteroppgave om organisasjonsprosessene i Norges Fiskarlag, ble imidlertid tatt lenge før disse bølgene slo inn over laget. Mitt utgangspunkt var praksis i organisasjonen gjennom studiene på fiskerihøgskolen i Tromsø, der jeg blant annet fikk være med på den historiske kursendringen Fiskarlaget gjorde på Landsmøtet i 2017. Der ble en ny organisasjonsmodell vedtatt, og tiden frem til neste Landsmøte skulle benyttes til å utrede og implementere denne modellen. Det var fremdeles skjær i sjøen, selv om den nye modellen var vedtatt.
Etter endt praksis klarte jeg ikke å legge bort interessen for organisasjonen og de mulighetene og utfordringene som lå i den nye organisasjonsmodellen. Derfor var det ikke noe vanskelig valg å finne tema for masteroppgaven. Men som for de fleste masteroppgaver oppsto utfordringer underveis. Dagen før jeg skulle reise til Trondheim for å presentere oppgaven for ledelsen i Fiskarlaget, ble det vedtatt å stoppe arbeidet med den nye organisasjonsmodellen. Likevel mente både min veileder, Bjørn-Petter Finstad, og ledelsen i Fiskarlaget at det ville være interessant å se nærmere på prosessen. Vedtaket uttrykte jo en erkjennelse av at det var behov for endringer i organisasjonen.
I dag vet vi at denne prosessen ble stoppet. Følgelig er det all grunn til å spørre om organisasjonen fremdeles tramper i takt, og om det gir vyrdnad og makt? Sitatet er hentet fra «Til havs stend vår hug», som synges ved åpningen av hvert Landsmøte i Norges Fiskarlag.
Tre konfliktlinjer
Å forstå kompleksiteten i en organisasjon som Norges Fiskarlag var — og er — utfordrende. Bak organisasjonen ligger masse historie som gjennom snart 100 år har hatt betydning for hva Fiskarlaget er i dag. Det er helt nødvendig å ha denne kunnskapen i bakhodet for å forstå nåtiden og fremtiden til Fiskarlaget.
For å kunne gjøre en realistisk analyse av de utfordringene og mulighetene som knytter seg til organisasjonsprosessen, må man også ha kunnskaper om de konflikter, motsetninger og nye organiseringer som har ført til dagens organisasjonskultur. Et dypdykk i norsk fiskerinæring fra slutten av 1800-tallet og frem til i dag var derfor helt nødvendig. Perioden ble delt inn i tre faser som samlet dekket over 100 år med dramatiske endringer for fiskerinæringen og Fiskarlaget.
Det er selvsagt ikke plass til omtale av alle endringer. I skyggen av de store og dramatiske hendelsene finnes også mange små som ikke er nevnt, men som i sum fyller organisasjonens samlede virksomhet. Basert på dypdykket, valgte jeg å skille mellom tre konfliktdimensjoner i Fiskarlagets historie:
1. Den territorielle konfliktlinjen som dreier seg om Norges Fiskarlag og omgivelsene, eksempelvis myndighetene eller fiskekjøperne.
2. Den geografiske konfliktlinjen som dreier seg om medlemmenes ulike geografisk tilhørighet og derav forskjellige interesser.
3. Den interessebaserte konfliktlinjen som dreier seg om medlemmenes forskjellige interesser, f.eks. mellom ulike redskaper, ulike fartøygrupper og ulik tilknytning til organisasjonen.
