9.000 tonn per sekund

Så til slutt en veldig lang snutt som ikke direkte har med fisk og sjømat å gjøre, men som egentlig har det likevel. Uansett er det tankevekkende stoff.

Flere norske kommuner boikottet nylig NRK’s TV-aksjon for in­nsamling av penger til WWF for å stoppe forsøplingen av havet. I denne sammenheng står plastavfall øverst på listen. Et flott formål som det etter vår mening ikke var noen grunn til å sabo­tere. Plast i naturen er bokstavelig talt noe dritt, og ekstra ille er det selvsagt for alle oss som lever av det havet kan gi. Strender og fjorder fulle av plast er ikke bare stygt, det kan også være farlig for fisk, sjøpattedyr og fugler. Og hva som er enda verre; plast i havet kan føre til plast i fisk, og til at folk vegrer seg for å velge sjømat neste gang de går i butikken. Det er ikke bra når åtteåringer på TV sier at plast i havet er dumt fordi det kan bli farlig å spise fisk. Hva tror du disse åtteåringene svarer neste gang noen spør om hva de vil ha til middag?

Misforstå oss rett. Ingen skal kaste plast i havet. Men det er altså ikke slik at verdenshavene drukner i plast, slik vi kan lese i avisene og høre på radio og TV. Det er heller ingen som har dekning for å si at det snart vil være like mye plast i havet som fisk, at fisk får i seg mye plast og mikroplast, at vi men­nesker kan få i oss mikroplast ved å spise fisk og at dette kan gi oss kreft.

Ingen vet hvor mye plast som produseres i verden — vi vet ikke engang hvor mye som produseres i Norge. Ingen vet hvor mye plast som hvert år kastes på havet, ingen vet hvor mye plast det er i havet, ingen vet hvor mye fisk det er i havet, ingen vet hvor mye plast fisken spiser, ingen vet hvor mye plast mennesker får i seg ved å spise fisk og ingen vet hvor farlig det er å få i seg mikroplast.

Det er i det hele tatt veldig mye vi ikke vet. Så er det selvsagt mulig å synse; å presentere anslag eller estimater for alt dette. Det er miljøvernforkjemperne eksperter på. F.eks. påstanden om at det innen 2050 vil være like mye plast som fisk i havet. Hvordan i all verden kan man påstå noe slikt, når ingen en gang vet hvor mye fisk det er! En veldig ekkel tanke for de som tenker den, og ikke en tanke som frister til fisk på middagsbordet. Men opplagt en tanke som frister til ikke å kaste plast på havet. Og da er jo målsettingen oppnådd. At den også medfører at folk spiser mindre fisk, må bare aksepteres — om man er ivrig miljøvernforkjemper. Om man er opptatt av ernæringspolitikk og av at folk i Norge skal spise sundt, er mindre fisk på middagsbordet svært uheldig. Det samme er det selvsagt for fiskerne og de som produserer og selger fisken.

Så til saken. Er det virkelig slik at havet drukner i plast?

Det avhenger naturligvis av hva man mener med «å drukne». nf’s blå vil påstå at svaret er nei. Det begrunner vi slik. Verdenshavene måler 361 millioner kvadratkilometer. Snittdybden er ca. 3,8 km. Volumet er følgelig 1.371.800.000 kubikkilometer med vann. Det utgjør 1.371.800.000.000.000.000 kubikkmeter. Med en egenvekt på 1 betyr det at vekten av vannet er 1.371.800.000.000.000.000 tonn. En kubikkmeter vann veier som kjent ett tonn.

Ingen vet hvor mye plast som produseres i verden hvert år. Det anslaget som synes å få mest støtte, er ca. 350 millioner tonn. Om alt dette dumpes på havet de neste tusen årene — en absurd tanke, men likevel, vil vekten være 350.000.000.000 tonn. I så fall vil vekten av all denne plasten utgjøre 0,000025513 prosent av vekten av alt vannet i havet. Det blir med andre ord aldeles ikke slik at vi kan gå tørrskodd over Atlanterhavet, slik de mest ivrige plastmotstanderne liker å gi inntrykk av.

En prosentandel på 0,000025513 tilsvarer ganske nøyaktig 12,5 cm av strekningen Oslo-Trondheim gjennom Østerdalen, eller ca. 60 cm av veien fra Lindenes til Nordkapp. Å hevde at verdenshavene i dag drukner i plast er kort sagt feil. Å hevde at de vil gjøre det om tusen år dersom vi kaster all plasten produsert i disse tusen årene på havet, er like feil. 350.000.000.000 tonn er mye plast. I forhold til vekten av alt vannet i verdenshavene, er det null og niks!

Så vil altså noen mene at hensikten helliger middelet. La bare folk tro at verdenshavene drukner i plast. Da slutter de forhåpentligvis å kaste plast! Baksiden av denne medaljen er imidler­tid at folk snur seg vekk fra fisken i butikkhyllene og velger noe annet til middag. Fisken kan jo være livsfarlig å spise, der den har slitt seg frem et langt liv gjennom plastsørpa. For ikke å snakke om all mikroplasten? Den er farlig, den! Men igjen, og for at ingen skal misforstå. Kast ikke plast i havet!

Les intervju med HI-forsker Bjørn Einar Gørsvik om plast; Hva er plast? Hvor mye plast finnes i naturen? Og er det skadelig å spise fisk pga plastforurensning?

Det er i det hele tatt ganske mange påstander og trusselbilder vil blir utsatt for når det gjelder miljøet og kloden vår. Hvem har ikke lest eller hørt om hvordan global oppvarming fører til issmelting? Og issmelting fører til at verdenshavene stiger og at millioner av mennesker blir tvunget på flukt.

Ifølge forskere har 28 billioner tonn is — 28 tusen milliarder tonn — smeltet på jorden siden 1994. Forskere har analysert satellitt-data fra polene, fjellene og isbreene på jorden. Mye av dette har skjedd på Grønland, og Grønland blir da også trukket frem som skrekkeksempelet på hvor ille det går. Grønlandsisen smelter nå syv ganger raskere enn før, og det har aldri smeltet så mye is på Grønland i løpet av ett år som i fjor. Da forsvant 284 milliarder tonn is, ifølge en gruppe på 96 internasjonale forskere tilknyttet 50 universiteter og forskningsinstitusjoner. Til sammenligning; jordens befolkning veier ca. 375 millioner tonn. Det smeltet altså is bare på Grønland i 2019 tilsvarende 760 ganger vekten av alle mennesker. Ikke rart mange er bekymret. Spør folk på Karl Johan. De fleste vil svare at med dette tempoet vil isen på Grønland trolig være borte i løpet av noen tiår. Når man leker med store tall blir det ofte store konsekvenser.

Men også om vi snakker om ismengden på Grønland dreier det seg om virkelig store tall. Grønlands-isen utgjør ca. 3 millioner kubik­kilometer. Det tilsvarer 3 millioner milliarder kubikkmeter med is, dvs. tonn med is. En kubikkmeter vann veier jo fortsatt ett tonn. I 2019 smeltet det i snitt ca. 9.000 tonn is per sekund på Grønland. Per sekund! Det er fryktelig mye is. Men det er altså fryktelig mye mer is enn dette på Grønland. Selv om det smelter 9.000 tonn per sekund, eller 284 milliarder tonn per år, vil det gå ca. 10.600 år før all isen er borte. Det er ganske lenge. Det er mulig det haster, men det haster ikke så voldsomt mye for oss, våre barn, barnebarn eller tippolderbarn som de ivrigste miljøvernaktivistene vil ha oss til å tro.

Noen hevder at vi allerede er over «the tipping point». Altså at ingenting lenger kan hindre at isen på Grønland blir borte. Det mener vi er en direkte tåpelig påstand. Hvem vet i dag hvordan klimaet på jorden vil være om 5.000 år eller kanskje 8.000 år? Absolutt ingen. En mengde dramatiske hendelser kan ramme jorden innen den tid — hendelser som kan utslette det meste av liv og gi et helt annet klima enn vi har i dag. At isen på Grønland kommer til å forsvinne er utelukkende en spekulasjon. Intet annet. Da er det trist at det ligger tenåringsjenter og gråter om nettene av frykt for at de snart skal dø.

Til nå har det dreid seg om plast og issmelting. Til slutt noen ord om avskoging. Det går jo snart ikke en dag uten at vi får høre om all regnskogen som forsvinner. Hver dag forsvinner skog tilsvarende tusenvis av fotballbaner. Dette er svært uheldig for klima og miljø. Trær binder nemlig CO2 og er utrolig viktig for å holde CO2-nivået nede. Det er særlig reduksjonen av regnskog vi kan lese om. Og det er rett. Mange land har mistet skog. Paraguay kanskje mest av alle; minus 34 prosent siden 1982. Brasil har mistet 8 prosent. Det tilsvarer faktisk et areal tilsvarende hele Norge. Den viktigste årsaken er at regnskog omgjøres til jordbruk.

Men å fremstille det som om verdens skoger går ned, er feil. Mengden av skog i verden har faktisk økt kraftig de siste 40 årene — med over syv prosent. Dette arealet tilsvarer syv ganger Norges størrelse, nærmere bestemt ca. 2,24 millioner kvadrat­kilometer. Russland, Sverige, Finland og Nord-Amerika er områder med sterk skogvekst. For ikke å snakke om Norge. I dag har vi tre ganger så mye skog som for hundre år siden. Norge er i ferd med å gro ned. Rundt 1920 var det 300 millioner kubikkmeter trevirke i Norge. I dag er det 900 millioner. De norske skogene vokser med ca. 15 millioner kubikkmeter per år. For hver nordmann er det i dag ca. 2.000 trær over brysthøyde.

Faktum er at verden er mer truet av gjengroing av skoger, enn av at skoger forsvinner. Det budskapet hører vi veldig sjelden fra de som snakker om regnskogene i Brasil — skog som i all hoved­sak blir borte til fordel for verdifull matproduksjon.

Men dette får være nok om miljø og klima.