Ferdigsnakka med
Tom Vegar Kiil
I høst ble Tom Vegar Kiil (46) ny «førstemann» i Norges Kystfiskarlag.
Skrevet av:
Thorvald Tande
Norges Kystfiskarlag ble stiftet i desember 1987 i Flakstad. Siden har man ikke akkurat skiftet styreledere i utide. Steinar Friis ledet laget fra 1988 til 1998, og overtok igjen i 2000 da Einar Falch brått døde etter å ha vært formann i snaut to år. Fra 2004 til 2012 var Paul O. Jensen styreleder og fra 2012 til 2020 Arne Pedersen. Alle svært taleføre og dyktige talsmenn for laget. I høst ble så Tom Vegar Kiil (46) ny «førstemann». Han vokste opp på Slottet gård i Rotsund i Troms, der familien drev melkeproduksjon. I dag bor han fortsatt langs E6-en i Rotsund, like i nærheten av familiegården. Hobbyen i ungdomsårene var fiske på Lyngenfjorden med småbåt. Før han ble fisker på heltid jobbet han blant annet som datatekniker og selger. Han er gift og har to døtre på 4 og 10 år. I 2012 meldte han seg inn i Kystfiskarlaget, i 2018 ble han styremedlem og nå er han altså styreleder.
— Kan du fortelle litt om Slottet Fiskebåtrederi?
— Det ble etablert i 2001 da jeg kjøpte min første båt — en 12,5 fots plastbåt. Siden er rederiet bygget opp stein for stein. I dag har jeg fartøyene «Helena», «Reisaværingen» og «Rusken» på henholdsvis 10,7, 10,0 og 8,0 meter. De siste 20 årene har jeg til sammen hatt ca. 15 fartøyer som er kjøpt og solgt. Normalåret begynner med torskefiske om vinteren. Deretter går jeg på kveita og blåkveite, og så sei og blandingsfiske. I fjor hadde Slottet Fiskebåtrederi en omsetning på 3,2 millioner kroner og et driftsresultat på 523.000 kroner. Jeg driver i det små.
— Har du politiske verv?
— Jeg ble innvalgt i kommunestyret for SV i Nordreisa i 2019.
— Var du i tvil om å påta deg styrelederjobben i Norges Kystfiskarlag?
— Ja, veldig. Jeg jobbet ikke aktivt for vervet, og takket først nei. Det som talte for var mulighetene til å bedre situasjonen for den minste flåten. Det som talte i mot var tidsklemma. Så var det selvsagt motiverende å oppleve at så mange ønsket meg som leder. Det kom en rekke telefoner med oppfordring om å ta “jobben”. Organisasjonen trenger en leder som er synlig og ikke redd for å være tydelig. Slik sett kan jeg forstå at jeg var ønsket.
