Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

8-2021

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 8-2021

Lukk

NF's blå

Brev fra leserne

Meningspanelet

INGES hjørne

Geir Ove Ystmark

Sandøys kommentar

Historiske godbiter

Ferdigsnakka

Fjordlandet

Nyheter fra Nofima

Hempels kommentar

Sundnes kommentar

Duellen

På tampen fra Provence

Fisk og Forskning

Nye investeringer

Månedens Gullfisk

Månedens intervju

Brev fra leserne

Gambling med makrellen

Umiddelbart må overfisket av makrell bli et spørsmål som utenriksministeren og statsministeren tar opp med sine kolleger i det nordøst-atlantiske området.

Om noen av leserne skulle lure på hva «Ediktet fra Nantes — versjon 1» er, kan vi opplyse at dette var en forordning gitt av den franske kongen Henrik 4 i Nantes i 1598 til beskyttelse av hugenottenes, altså protestantenes rettigheter i kjølvannet av religionskrigene i Frankrike. Hugenottene fikk trosfrihet, rett til å holde gudstjenester visse steder og rett til å holde synod­er. «Ediktet i Nantes» var ment å sikre fred i riket. «Ediktet i Nantes — versjon 2» har ikke sikret fred i makrellkrigen.

Skrevet av:

Torben Foss

Publisert: 29. september 2021


Herr redaktør:

Makrellfisket i år er et veddemål med naturen som motpart. Ennå vet vi ikke sikkert hva utfallet vil bli. Alle i næringen håper på at den reduserte prisen ved å ta makrellen tidlig, blir kompensert ved at kvantum blir større.

Men hva er det for moral? Er det greit at et overfiske av en bestand skal redde årsresultatet? Det gir muligens mening i et regnskap til et fiskebåtrederi, men strider mot alle de miljø-verdiene vi etter hvert har tatt inn over oss. Ble forbrukerne spurt ville svaret være et rungende ”Nei”.

Torben Foss har med interesse lest artiklene til Sigurd Teige og Johán H. Williams om hvordan vi bør løse «den gordiske knuten», dvs. kvoteforhandlingene om pelagisk fisk i Nordøst-Atlanteren. Han er ikke enig i alt. (Foto: PwC)

Nye veier


Derfor er det veldig positivt at Johán H. Williams og Sigurd Teige leter etter nye måter å komme ut av dette nesten sammenhen­gende overfisket som vi har befunnet oss i de siste 30 årene. Jeg synes det et lite mirakel at næringen og myndighetene har sluppet unna så lett som de har gjort. Hvor ble det av forholdet til «bærekraft»?

Før miljøvernorganisasjonene våkner og legger press på myndighe­tene, må myndighetene ta et klart lederskap. Jeg var selv i forvaltningen da motstanden mot norsk fangst av vågehval vokste fra mild bris til orkan, uten at vi egentlig skjønte hva som skjedde. Umiddelbart må overfisket av makrell bli et spørsmål som utenriksministeren og statsministeren tar opp med sine kolleger i det nordøst-atlantiske området. Hver gang de møtes! Det første viktige skrittet er å få dette opp på den politiske dagsordenen som en sak man virkelig mener alvor med.

Hvem skal forhandle?


Ministre og helt klart statsministre bør ikke forhandle. Da blir regjeringen bundet umiddelbart. Havrettssminister Jens Evensen gjorde det da Gråsoneavtalen ble inngått, til regjeringens store frustrasjon. Forhandlingene bør overlates til embetsverket, men på et så høyt nivå at motparten(e) vet at hun eller han rappor­terer direkte til den politiske ledelsen i landet. Internasjonal rangorden er nådeløs. Er det ikke en ekspedisjonssjef som forhan­dler, men en avdelingsdirektør eller byråsjef — hvis de frem­deles finnes, oppfattes det som et signal om at selve forhan­dlingstemaet er litt mindre betydningsfullt for den staten det gjelder.

Internasjonale forhandlinger av den typen som omhandler fordeling av fiskekvoter eller havområder bør ikke ledes av statsråder eller statsministre. Jens Evensen brøt denne gyldne regelen i forbindelse med Gråsonen, til regjeringens store frustrasjon. Slike forhandlinger bør overlates til embetsverket, mener Foss.

Hvem skal delta?


Skal fiskerne være tilstede under forhandlingene eller ikke? Norge har fulgt en praksis hvor de er til stede, EU ikke. Er de der som rådgivere om den praktiske utøvelsen av fisket eller som eiere av forhandlingsgjenstanden, altså kvotene? Departementet mener klart det første. Den offisielle oppfatningen — nettopp referert for meg i en annen sak, er jo at et fartøy som har kvote ett år — og alle foregående — likevel ikke har et rettskrav på å få tildelt kvote det følgende året! Fellesskapet eier fisken i havet. Hva fiskerne mener er jeg sannelig ikke sikker på. Jeg gjetter på det siste, altså at de deltar i forhandlingene som bestandseiere.

Dette er ikke noen stor sak. Hvis det blir uhensiktsmessig for en norsk forhandlingsleder å ha fisker-representantene «hengende over skulderen» finner vedkommende nok alternative kommunikas­jonsveier.

Det at norske fiskere sitter ringside, gir seg av og til slike «broderlige» utslag som at de orienterer EU-fiskerne — på utsi­den av salen — om hva deres egne forhandlere foretar seg. Helst bør de imidlertid fratre selve forhandlingsprosessen og være rådgivere på utsiden, slik det var under grenselinjeforhandlin­gene med Sovjet, EØS-forhandlingene og EU-medlemskapsforhandlin­gene. Da vil man kunne si det samme til miljøvernorganisasjonene når de melder seg på banen.

Et fornyet forhandlingsfremstøt


Skal makrell-problemet løses må det gjøres i to trinn. Det første — det vanskeligste — er å skape enighet om de kriteriene som skal avgjøre hvor mye som skal allokeres til hver fiskende nas­jon. Det sier seg selv at kriteriene må være dynamiske fordi bestanden vandrer.

Alt i 1979 ble Norge og EU i Nantes enige om visse kriterier. Dette «Ediktet fra Nantes, versjon 2» gir retningslinjer som går ut på at gyteområde, oppvekstområde og fiskeområde skal telle med i fordelingen, men hovedvekten skal legges på den fiskbare bestanden. Dette høres lett ut, men er uhyre vanskelig. Derfor må det være politisk tyngde bak. Ellers kommer man ingen vei.

Når fordelingskriteriene er på plass, vil de årlige forhandlin­gene ha et rammeverk å holde seg til.

Hvis forhandlinger mislykkes


Tiden er knapp. Verdenssamfunnet vil neppe sitte passivt i nye ti år og se på at statene massivt overfisker makrellbestanden. Et alternativ som har vært nevnt er internasjonal voldgift eller en FN-tvisteløsningsmekanisme. Den traktaten som regulerer kys­tstatenes rett til 200-mils sonene, UNCLOS, har et eget kapittel, kapittel 15, om nettopp dette. Her finnes det altså redskaper. Hvis viljen er til stede.

Bjørnafjorden, september 2021
Torben Foss

Relaterte saker

Månedens Gullfisk

Charles Aas

Gullfisken går til årets minst uventede opprykk

Det vi uten å nøle vil kalle en skandale er hvor utrolig tregt det går å utvikle ny sjømatpolitikk i Norge. Vi snakker om en av landets viktigste næringer.

Leder

Om Havbruksmeldingen blir godkjent av Stortinget blir verden svært lik det man i 2020 så for seg i scenariet «Statsmakt»

Leder
Sideblikk
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå