Tysfjordens sølvalder som startpunkt for sildevandringen er over — i hvert fall for en god stund. Tysfjord kommune med hummer i kommunevåpenet er historie. Sjarkfiskerne er aldrende og finner ikke havn. Skal vi glemme Tysfjorden som fiskerifjord? Ikke ennå. Nordlaks vil vokse, Taste of North er i gang med julas lutefisk og 23-årige Elias Olafsen står fremdeles på for plass og muligheter for kystfiskebåten sin.
Vi får lirket leiebilen inn på en flekk ved Circle K på Drag og halser videre til kaia og det som kan se ut som morgenbåten til Musken. Minutter senere fyker vi mot åpningen av Hellmofjorden, den sørligste og innerste armen av Tysfjorden. Tanken med akkurat denne turen er å ta oppdrettslokalitetene til Ellingsen Seafood i øyesyn; rett og slett å oppleve og forstå fjorden og det som er rundt. Det er nettopp denne fjordfingeren som kan ta deg så nær svenskegrensen det er mulig å komme sjøveien i Norge — hvis du ikke bor ved Iddefjorden eller Svinesund. Rundt Hellmofjorden er det strengt tatt ikke mye å merke seg. De mektige fjellene har trukket seg opp i skydekket. Etter Helland er det knapt hus og enda mindre folk. På den andre siden kan det se ut til at det er 80-årige Einar Pedersen fra Helland som styrer sjarken mot et kveitested. Men det er alt. Ellingsen-lokaliteten «Bjørkvik» mellom Drag og Helland var til og med brakklagt. Endemålet Musken bør vi heller ikke ha for store forhåpninger til. Bygda er uten vei, skole og butikk og huser 20 godt voksne lulesamer. Uten båten forsvinner Musken i fjorden, men man strekker seg litt for å holde Norges siste rene lulesamesamfunn i live. Og så er vi jo ikke alene om bord! Ved vinduet i salongen nede sitter en ung kvinne og følger fjordflaten og de blågrå fjellsidene. Er det den siste lulesame? Den første ungdommen som vender tilbake? Skal hun møte Lars Monsen på vei ned fra grensen?
