Sandøys kommentar
Noen gode ord ved milepælen
Øystein Sandøy gratulerer med 60 års jubileet
Det nærmer seg tyve år. Nå ja, la oss si atten foreløpig. Hva da? Jo, i år, selve jubileumsåret for «Norsk Fiskerinæring», har jeg i dette tidsrommet belemret spaltene i nevnte tidsskrift med ordgyteriet mitt. I 2003 ble Knut Arne Høyvik ansatt som kommunikasjonsansvarlig i Norges Fiskarlag, og fant som den ryddige person han er, at stillingen ikke lot seg kombinere med rollen som frittstående gjesteskribent i fiskeripressen. På ett eller annet vis kom mitt navn opp som hans erstatter, og dermed var det bare å kaste seg ut i det. En artikkel om strukturordningene som da var i støpeskjeen fungerte som prøveballong, og som den rause og hyggelige mann redaktør Thorvald er, ble den godkjent. Siden har det gått slag i slag.
Jeg er hundre prosent inhabil når det gjelder mine evner som skribent, men la meg få lov til å skryte aldri så lite: På eksamen i norsk sidemål i 9. klasse, som i mitt tilfelle ville si bokmål, fikk jeg en blank sekser! Den var sannsynligvis til de grader ufortjent. En hoppdommer ville trolig gitt tyve for stil, og null for innhold. Utgangspunktet var «Titanic»-forliset. «Titanic» var som kjent på vei fra Southampton til New York da båten kolliderte med et isfjell og sank. Over 1.500 personer omkom. I min eksamens-stil var et splitter nytt cruiseskip på vei fra New York til Southampton. Midt i Atlanterhavet eksploderte det! Menneskeliv måtte åpenbart vike for en 16-årig jyplings ambisjoner om toppkarakter, og da jeg fant at 1.500 omkomne var litt i snaueste laget som katastrofe betraktet, slo jeg til med 3.000!
Ikke akkurat Nobelprismateriale, for å si det mildt. Likevel befinner jeg meg i lag med Thorvald og staben hans, Inge Halstensen, Knut Arne Høyvik og flere i Norges desidert fremste fiskeritidsskrift. Jeg inntar ydmykt jumboplassen i denne forsamlingen. Jeg har ikke deres evner til å belegge mine synspunkter med håndfaste tall og fakta, ei heller Inges kunnskaper og formuleringsevne. Likevel har Thorvald og Therese latt meg få lov til å gaule i spaltene deres som «knivsette slaktesvinet», som Jakob Sande skriver i diktet «Send storm».
