Skip to content

Norsk Fiskerinæring
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Siden Sist
    • Alle utgaver
    • Alle tema/serier
  • Oppslagsverk
  • Leverandørregister
  • Søk
  • Mine favoritter
  • Logg inn
  • Min profil
  • Meny
  • Lukk
perm_identity Logg inn
menu Meny
  • Hjem
  • Om oss
  • For annonsører
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no
  • Magasin
  • Siste utgave
  • Arkiv
  • Oppslagsverk
  • Finn aktør, person eller artikkel
  • Finn leverandør
  • Bli abonnent

Lag en brukerprofil

  • Bli opplyst. Vi kjenner næringen etter over 60 år i bransjen.
  • Få innsikt. Vi analyserer og går i dybden.
  • Få oversikt. Over bransjen, aktuelle tema, aktørene.
  • Spar tid. Bruk våre verktøy for informasjon om nøkkelpersoner, bedrifter og leverandører.
Bli abonnent

Logg inn

  • Søk
  • Magasin
    • Siste utgave
    • Alle utgaver
  • Oppslagsverk
    • Finn aktør, person eller artikkel
  • Leverandørregister
    • Finn leverandør
  • Nettbutikk
    • Alle produkter
    • Handlekurv
  • Om oss
  • For annonsører
  • Kontakt
  • Bli abonnent
  • Logg inn
  • Kontakt
  • +63959090
  • post@norskfisk.no

Magasin

9 - 2021

Tilbake til utgaven Innholdsfortegnelse

Innhold nr. 9 – 2021

Lukk

NF's blå

Tar ordet

Meningspanelet

Leder

Høyviks kommentar

Historiske godbiter

Månedens Gullfisk

Månedens intervju

Sandøys kommentar

Lek med tall

Hempels kommentar

På tampen fra Provence

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

Duellen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

60 år i sjømatnæringen

Nye investeringer

Nye investeringer

Sundnes kommentar

Robert Eriksson

INGES hjørne

SVALBARD

Svalbard har gitt oss en god del hodebry opp gjennom årene, og kan gi mye mer i årene som kommer. Kampen om naturressursene i havområdene rundt øya er på ingen måte over, selv om vi har veldig lyst til å tro det i Norge.
Publisert: 4. november 2021

Mektige, majestetiske og mystiske Svalbard har hatt en magnetisk tiltrekningskraft på sjøfarende mennesker i Ishavet gjennom tusen år. Allerede i 1194 nevner islandske annaler navnet Svalbard. I 1596 blir øygruppen gjenoppdaget og omdøpt til Spitsbergen av hollenderen Barents. I de neste 200 årene driver hollenderne en intensiv nedslakting av hval-, sel- og hvalrossbestandene. Rik­dommene rundt Svalbard var så store at kong Christian Kvart i København prøvde å hevde at landet skulle ansees som en del av det gamle norske Grønland (skattland), som da var blitt dansk. Fra tidlig 1800-tall har norske eventyrere drevet pelsdyr-fangst, og geologen B.M. Keilhau åpnet den norske vitenskapelige utforsk­ningen som ble forsterket etter unionsoppløsningen i 1905.

15 år senere, 9. februar 1920, blir Svalbard overdratt til Norge, som en del av fredsslutningen i Versailles etter første verdensk­rig. Denne Svalbardtraktaten fra 1920 ga Norge suverenitet, les nasjonal juridiksjon over øygruppen, men med følgende begrensning i myndighetsutøvelsen:

«Alle borgerne i stater som har undertegnet traktaten, har rett til å drive fiske, fangst og annen næringsvirksomhet på Svalbard — så lenge dette skjer ihht. lover og bestemmelser fastsatt av norske myndigheter».
Man tillot altså ikke forskjellsbehandling på nasjonalt grunnlag.

Uenighet om virkeområdet


Så langt var alt samdrektig. Men det oppsto snart uenighet om Svalbard-traktatens virkeområde. Norge hevdet at traktaten gjeld­er for øygruppens landarealer og territorialfarvannet på fire nautiske mil ut fra grunnlinjene, fra 2004 utvidet til 12 nautis­ke mil. Havarealene utenfor 4/12 mil ble definert som en natur­lig forlengelse av norsk sokkel og senere norsk økonomisk sone.

Arbeidet med Svalbardtraktaten startet i 1919 og ble undertegnet av den norske forhandlingslederen, Fritz Wedel Jarlsberg, på vegne av Norge 9. februar 1920 i Paris. Først 14. august 1925 kunne vi heise det norske flagget på Svalbard for å markere at Norge hadde overtatt suvereniteten over øya.


Denne forståelsen — og potensielle konflikten — fikk sove i noen år; norske myndigheter lå lavt. Men da et fransk selskap søkte om tillatelse til å lete etter olje i 1964, bråvåknet de norske regjeringsjuristene. Rettstilstanden til Svalbardtraktaten ble saumfart. I regjeringen Brattelis oljemelding av 1974 hevdet man det norske synet på Svalbardtraktatens geografiske begrensn­ing, dvs. at havarealet mellom 4 og 200 nautiske mil var norsk. Da gjennombruddet for de økonomiske sonene kom i 1977, prokla­merte Norge havområdet rundt Svalbard som vår sone. Dog brukte man betegnelsen vernesone (fiskevernesone) i stedet for økonomisk sone. Ifølge Norge ga folkeretten oss adgang til å opprette en normal økonomisk sone, hvor norske fiskere kunne gis enerett. Men en slik sone er aldri erklært.

Norsk Fiskerinæring

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent
Tilbake til utgaven
Til oppslagsverk
  • Kontakt

  • +47 63959090

  • post@norskfisk.no

  • Om oss
  • For annonsører
  • Personvern & vilkår
  • Min profil
  • Logg inn
  • Bli abonnent
  • Mine favoritter
  • Kunnskapsbank
  • Finn person
  • Finn aktør
  • Finn leverandør
  • Nettbutikk
  • Alle produkter
  • Handlekurv

Meld deg på nyhetsbrev

Viktige og tankevekkende historier - rett i innboksen din.

Ved å melde deg på nyhetsbrevet gir du samtykke til at Norsk Fiskerinæring kan lagre og behandle dine personopplysninger.

Vi sender ut nyhetsbrev 1-2 ganger i måneden. Vårt fokus er å gi deg innsikt og oversikt over viktige saker og hendelser.

Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet. © Norsk Fiskerinæring. Org. nr. 970 888 683. Norsk Fiskerinæring arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk.

Design & utvikling av Kult Byrå