Sandøys kommentar
En pigghåfisker «paa gjengrodde stier»
Langs store deler av kysten blir det meldt om økende mengder pigghå. Faktisk med negativt fortegn.
Da jeg begynte som fisker i 1973, som 16-åring på gamle «Sjøvær», var linefisket etter pigghå det helt store i Måløy-miljøet. Ikke bare der, forresten. Bømlo markerte seg også sterkt på dette fisket, med båtene «Hordagutt», «Vikar 1», «Bømmelfisk» og «Bømmelgutt». Aktiviteten var stor både i Måløy og i Øklandsvåg, og man kan godt si at dette fisket var selve bærebjelken for en stor del av lineflåten på våre kanter.
Midt på 1980-tallet dabbet det hele av. Fisket ble dårligere, og andre fiskerier ble mer attraktive. Driften ble vinklet mot torsk og hyse i Barentshavet, og garnfiske etter storsei i Nordsjøen, på Mørebankene og på Haltenbanken. Dermed døde pigghåfisket sakte og sikkert ut.
Dette er nå godt og vel 40 år siden, og det er rimelig å anta at pigghåbestanden er i vekst, selv om den formerer seg langsomt. Det har knapt nok vært drevet direktefiske etter denne arten på en liten mannsalder. Britene har rett nok fisket noe, men fangstene har vært begrenset. Ikke minst på grunn av at pigghåen har vært rødlistet i en lengre periode, noe som har lagt store begrensninger på både fiske og omsetning.
