Krevende balansegang

MAKT ER IKKE NOE MAN FÅR.
Det er noe man må strebe etter, jobbe for og gjøre seg fortjent til. Veien til maktens tinder er ofte lang og tornefull. Det starter gjerne lokalt — i kommunestyrer og lokallag. Sene møter, høye dokumentstabler og masse arbeid. De som vil og står på mest blir innvalgt i styret. Der venter enda flere møter og enda høyere stabler med sakspapirer.

Slik er det i Norges Fiskarlag også. Det starter i lokallagene. Ofte skal det ikke så mye til for å bli innvalgt i styret. Deret­ter går turen til fylkeslaget, og så — om man ønsker det nok — som utsending til Landsmøtet i Trondheim. Fortsatt er det langt igjen til toppen. Landsstyret har 14 medlemmer, og bare to eller tre fra hvert enkelt fylkeslag. Skulle man være så heldig å bli innvalgt der, er det fortsatt bare én som blir Fiskarlagsleder. Den posisjonen er de færreste forunt. Å erobre maktens ypperste tinde i Norges Fiskarlag er ikke lett. Bare 13 personer har klart det de siste 95 årene.