Historiske godbiter
Om landbasert oppdrett av laks
Leveren fra denne haifisken var velegnet til tranproduksjon, og dermed etterspurt.
Skrevet av:
Av Ivar Gunnar Braaten
Sommeren 1893 dro Anthon Landmark (1842-1932) på studiereise til USA. Landmark, som var inspektør for De offentlige foranstaltninger for ferskvannsfiskerienes fremme, hadde fått støtte fra sin arbeidsgiver, Indredepartementet, til å gjennomføre denne krevende reisen. Formålet var å sette seg inn i amerikanernes forsøk med landbasert oppdrett av laks og ørret.
Landmark ble imponert over det han så, og da han kom hjem sendte han straks søknad til Stortinget om midler til oppbygging og ett års forsøksdrift av et «Udklækningsanstalt for Laxerogn». Anlegget ønsket han å plassere på gården Ullern ved Drammenselva, ikke langt fra Hellefossen. Kapasiteten skulle være på 2-300.000 yngel, og de totale kostnadene var beregnet til 5.000 kroner.
Stortinget stilte seg positivt til planene, og anlegget, som skulle drives etter «den amerikanske Opdrætningsmetode», kunne tas i bruk våren 1896.
I «Norsk Fiskeritidende» for 1897 ga fiskeriinspektøren en fyldig oppsummering av dette prøveåret for landbasert lakseoppdrett. «Anstalten» besto av to bygninger, hver på åtte meters lengde og sju meters bredde. Bygningene ble innredet med kasser til utklekking av yngel. I tillegg ble det satt opp et ishus, og anlagt tolv dammer av ulik størrelse. Et sinnrikt system av grøfter og rør fra en nærliggende bekk sørget for gjennomstrømming av vann i kasser og dammer. Drammenselva var rik på laks, noe som gjorde det enkelt å skaffe stamfisk til anlegget.
