Styrt avvikling eller avviklet styring?
Færøyene har økt sine fangstandeler av samtlige bestander, Norge har fått redusert sine andeler av alle de tre artene kolmule, makrell og nvg-sild.
I 2015 var jeg invitert til å snakke om forvaltningen av de pelagiske bestandene i Nordøst-Atlanteren, dvs. nvg-sild, makrell og kolmule. Det skjedde først under FHF’s pelagiske dager og deretter på EUs «Pelagic RAC». Som president i NEAFC hadde jeg allerede i mange år, og med økende forskrekkelse sett hvordan Norge og de øvrige partene opererte i forvaltningen av de pelagiske hovedbestandene. Forvaltet forsvarlig kan disse artene gi et årlig langtidsutbytte på minst fire millioner tonn.
Men verken i kyststatsforhandlingene eller i NEAFC virket det i 2015 som om noen overhodet anstrengte seg for å finne frem til gode avtaler om fordelingen og forvaltningen av silda, makrellen og kolmula.
I 2015 hadde departementets forhandlere 21 forhandlingsmøter om en eller flere av de pelagiske bestandene. Jeg har selv reist rundt i Nordøst-Atlanteren mellom St. Petersburg, Torshavn, Reykjavik, Harstad og London og forhandlet på plass uenighet om sild og kolmule. Det var i bunn og grunn kjempegøy! Vi fikk sett grindedrap på Færøyene og et år gikk jeg til en frisør i Skulagata i Reykjavik. Det var mest praktisk i forhold til mitt reiseprogram.
I 2015 kalte jeg presentasjonen min «Intet nytt fra vestfronten», etter Erick Maria Remarques roman om skyttergravskrigen under 1. verdenskrig. Da jeg i 2021 ble invitert til å snakke om det samme temaet på årsmøtet til Pelagisk Forening i månedsskiftet september/oktober, var situasjonen nøyaktig den samme som seks år tidligere. I løpet av disse seks årene hadde man ikke et eneste år fått på plass en fordelingsavtale som omfattet alle artene. Samtidig hadde overfisket økt. Alt hadde gått i feil retning.
