Leder
Tid for å selge?
Striden om NTS aktualiserer spørsmålet om tiden nå faktisk er inne for å selge seg ut av lakseoppdrett.
DET ER INGEN NATURLOV. Men det er ikke så langt unna. Familieselskaper har det med å forvitre. Første generasjon bygger opp, andre vedlikeholder og tredje river ned. Det er mange forklaringer. Kanskje den viktigste, at etter hvert som barn, barnebarn og oldebarn vokser til, øker «avstanden» til bedriften. Ikke jobber man der, ikke bor man der og ikke har man noe med ledelsen og driften å gjøre heller. Det eneste som knytter er en liten aksjepost, som ofte kan ha stor verdi, men som ikke gir noen innflytelse. Da melder snart ønsket seg om å selge de aksjene man har; realisere familiearven. Problemet da, er at små aksjeposter i privateide selskaper ofte priser veldig lavt. Det er først når man selger hele selskapet eller i det minste en kontrollerende eierpost at de reelle verdiene kommer til synet. Over tid, og etter hvert som eierskapet gradvis blir spredt på flere familiemedlemmer, øker presset — særlig i selskaper med store verdier. Her vil jo de eierne som sitter i ledelsen eller rundt styrebordet, og som fortsatt ønsker å beholde virksomheten, ofte ha problemer med å skaffe den kapitalen som trengs for å løse ut de andre aksjonærene. Til slutt blir de interne interessekonfliktene for store. Indre stridigheter presser frem et salg.
Utviklingen i norsk sjømatnæring de siste 20-30 årene har aktualisert denne problemstillingen. Verdiøkningen på fiskerettigheter og oppdrettstillatelser har vært enorm. Selv små aksjeposter kan være verdt mange titalls millioner kroner. Men å presse frem et salg for å realisere egne verdier blir sjelden godt mottatt. I våre øyne er det imidlertid helt legitimt, selv om det kan skape uro i den bedriften som rammes. I øyeblikket foregår en knallhard maktkamp om NTS ASA i Rørvik. Flere av de oppdrettsfamiliene i Ytre Namdal og Rørvik-området som har vært med på å bygge opp denne flotte bedriften, ønsker å realisere sine verdier. Det mener de skjer best ved å legge hele selskapet ut for salg. Mowi lå først i køen av kjøpere, med et bud på 13,8 milliarder kroner, men ble siden overbydd av SalMar som vil betale 15,1 milliarder kroner. Det er veldig mye penger.
OM VI HOLDER DE MORALSKE og følelsesmessige aspektene utenom, aktualiserer striden om NTS spørsmålet om tiden nå faktisk er inne for å selge seg ut av lakseoppdrett. Er det smart av oppdrettsfamiliene i Rørvik-området å realisere sine verdier? Er timingen rett? Vi vet ikke svaret. Det gjør ingen. Men det vi vet, er at det ligger noen skjær i sjøen som kan bidra til å redusere verdien av oppdrettstillatelser de neste årene. Fra nærmest null i verdi tidlig på 1990-tallet, har prisen på matfisktillatelser bare økt og økt. I dag snakker vi om minst 200 millioner kroner for en standard tillatelse med 780 tonn i MTB. De som i sin tid betalte 50 millioner ble kalt idioter. De som betalte 100 millioner det samme, og de som nå betaler 250 millioner kroner slipper heller ikke unna spørsmålstegnene. Vi tror dagens prisnivå står for fall, og vil begrunne det slik:
1. Regjeringen vil innføre tidsbegrensede konsesjoner. Dersom dette også skal omfatte eksisterende konsesjoner vil verdien reduseres. Tidsbegrensning skaper uansett usikkerhet, og usikkerhet reduserer verdier.
2. Økte skattesatser på formue og en kraftig utvidelse av beskatningsgrunnlaget vil ramme betalingsevnen og -viljen til privateide oppdrettsselskaper.
3. Debatten om ressursrenteskatt på oppdrett er aldeles ikke lagt død.
4. Regjeringen varsler nye regler for eierskapsbegrensninger i oppdrettsnæringen. Dette kan redusere feltet av mulige kjøpere, og følgelig prisene.
5. Nye og kostbare krav om semilukkede eller lukkede anlegg i sjø vil åpenbart redusere prisnivået på tillatelser.
6. Nye miljøindikatorer i trafikklys-modellen, f.eks. krav om redusert dødelighet og utslipp av kjemikalier, kan øke produksjonskostnadene og redusere konsesjonsverdiene.
7. Vellykket fremvekst av landbasert oppdrett nær de store markedene kan ramme alt salg til oversjøiske markeder. Landbasert kan bli en «game-changer».
8. Off-shore oppdrett er en øvelse kun for de største og mest kapitalsterke aktørene. Om oppdrett langt til havs blir en suksess, kan det redusere verdien av små, familieeide selskaper.
Summen av disse åtte punktene — og ikke minst all den usikkerhetene de skaper, tilsier i våre øyne at pristoppen er nådd. Da kan det være smart å selge!
SÅ ER DET OGSÅ FORHOLD som taler imot å trekke seg ut. De grunnleggende driverne for norsk sjømatnæring er fortsatt de samme. Verdens befolkning øker, behovet for marine proteiner er større enn noen gang, fisk og sjømat er sunt og folk elsker norsk laks. De står i kø for å kjøpe. Nye teknologiske løsninger kan også fjerne en del av de kostbare produksjonsutfordringene oppdrettsnæringen står overfor. En effektiv løsning på luseproblematikken vil definitivt bidra til å holde konsesjonsverdiene oppe.
Men kanskje den sterkeste driveren — befolkningsveksten, vil ikke være til så stor hjelp dersom landbasert slår til. Da vil norsk oppdrettslaks bare være konkurransedyktig i Europa, og her skal folketallet gå ned med nesten 100 millioner frem mot 2100.
Ønsker du full tilgang på NorskFisk.no? Opprett 14-dagers gratis prøvekonto uten bindingstid eller bestill årsabonnement her.