Temaet for denne utgaven av fisk og forskning er bruk av lyd for å holde sjøpattedyr unna garn og nøter. Dette er noe de færreste kjenner til, samtidig som problemfeltet er komplekst og etter hvert har en lang historie. Temaet er også litt i grenseland for FoU-sidene siden det er flere kontroversielle spørsmål inne bildet, og tematikken nærmest er for aktuell. Samtidig ligger forskning til grunn for at teknologien er der, og ulike slag forsøk er også en forutsetning for at vi skal vite hvordan nise-ping og selskremmelyder virker i ulike sammenhenger.
Et av problemene er mangelfull rapportering av bifangst av nise. Dette gjør det vanskelig å dokumentere en effekt av innføringen av et omstridt tiltak som pingere. Og en oppfordring om eller en ordning for å skjerpe innrapporteringen etter at pingerbruk er påbudt, kan gjøre at vi ender opp med mer innrapportert bifangst etter at pingerne er tatt i bruk.
Så er det også spesielt at amerikansk praksis skal pådyttes norske fiskere, slik det kan se ut. Men verken norsk sjømatnæring for ikke å snakke om norske niser, er tjent med at de drukner i garna. Dette er et område der det har vært nødvendig at vi kommer videre, selv om det også blir litt for show.
Det ligger en logikk i at påbudet begrenses geografisk, men vil også oppleves fordyrende og urettferdig for dem som utøver fiske i Vestfjorden. Det kan dertil virke inn på hvem som fisker hvor.
Fiske er krevende uansett, og det er til å forstå at nye påbud og ny teknologi skaper usikkerhet — og at det reageres. Prinsippet har samtidig mye for seg. Teknologien har vært og er i utvikling, og det er grunn til å tro at den også kan fungere i Norge etter hvert. Sett utenfra og ikke minst ved disken i markedene, vil det være stor forskjell på om det dannes et bilde av at Norge tar tak i dette og det motsatte.
Niser vikler seg inn i garn. Sel kommer på uønsket visitt i oppdrettsanlegg. Spekkhoggere og knølhval havner i nøtene under ringnotfiske. Å la sjøpattedyr drukne eller å skyte dem er ikke slikt vi gjør i dag. Bruk av lyd er kanskje det eneste våpenet, i hvert fall om importlandet USA skal bli fornøyd. Men om vi fører lydkrig mot sjøpattedyrene under vann, er det like kraftige feider på land om hvordan krigen skal føres.
Når vi kontakter fiskeren Ørjan Sandnes på Leknes i begynnelsen av februar, er han bare så vidt i gang med årets fiske i Vestfjorden. Men pingerne har vært på plass fra første utsett. Det er jo påbudt. Selv om både Sandnes og en god del andre nærer en viss skeptisk til at slike lydvåpen faktisk er den rette medisinen mot niser i garnene.
— Vi har ikke fått niser i garna i år ennå, sier han, men etter et fåtall turer er det få konklusjoner man kan trekke ut av det. Nytt av året er at man skal ha lydutstyret i agnposer, slik at de er mer beskyttet når garnene hales og håndteres. Det blir mange pingere og mange poser: Fem stykk per garnlenke. Minst 20 stykk per båt, anslår Sandnes. Det blir 20.000 kroner. Er dette prisen for at sjøpattedyrene våre ikke skal lide eller for å please amerikanerne?
Fra og med 1. januar i år krever USA at land som eksporterer sjømat må oppfyller amerikansk standard for bærekraftig fiskeri. Dette mye for at amerikanske fiskere og amerikansk sjømatnæring ikke skal bli utkonkurrert på pris av utenlandske aktører som forholder seg til færre krav og ordninger. Havforskningsinstituttet har tidligere beregnet at det årlig tas anslagsvis 2.900 niser som bifangst i garnfisket langs kysten vår. Dette er et for høyt nivå på bifangst av niser i henhold til USAs regelverk. For å unngå mulige importrestriksjoner til USA er det altså nødvendig å redusere bifangsten. Skremmelyder fra såkalte pingere er et av få våpen man har.
Niseforskning i verden
Forsker Arne Bjørge ved Havforskningsinstituttet forteller at det har vært flere titalls internasjonalt vitenskapelige forsøk som viser at pingere på garn gir mellom 70 og 100 prosent reduksjon i bifangster av nise og andre ekkolokaliserende småhval. Det første studiet ble publisert i tidsskriftet Nature i 1997. Disse forsøkene er svært overbevisende. Men effekten i kommersielle fiskerier er noe lavere enn i vitenskapelig kontrollerte forsøk, forteller Bjørge.
