Tid for å korrigere
Eierskapsregler og sjømatnæringens strukturutvikling
Vi skal ikke forlate eierskapsregler og sjømatnæringens strukturutvikling riktig med det samme. På dette området er det nemlig mange som har sterke meninger og bastante forklaringer — ikke minst om hva som har ført til den sterke struktureringen i norsk oppdrettsnæring. Alt er ikke like etterretterlig. Det kan være på tide med en korrigering.
I artikkelen «Fiskeoppdrett» i nettutgaven av Store Norske Leksikon, skrevet av professor Bård Misund ved UiS, kan vi lese følgende: «Etter at FOS gikk konkurs i 1991 ble det anledning for bedrifter til å eie mer enn én tillatelse, noe som førte til at mange oppdrettsselskaper ble oppkjøpt av andre.»
Ifølge Misund var det altså konkursen i Fiskeoppdrettenes Salgslag (FOS) i november 1991 som førte til at eierskapsbegrensningene ble opphevet. Også i vårt blad har vi hatt denne påstanden på trykk, sist ført i pennen av professor Bjørn Hersoug ved UiT. Han tok oss gjennom historien til MTB-regimet. I denne artikkelen, som sto i «Norsk Fiskerinæring» nr. 1/2022 skriver han: «Med FOS-konkursen ble politikken med «en mann, en konsesjon» oppgitt og akvakulturloven endret.»
