Leder
Alle rekorders mor!
Ved utgangen av juli hadde vi eksportert sjømat for nesten 82 milliarder kroner — opp 29 prosent fra samme tid i fjor.
2022 BLIR TIDENES BESTE SJØMATÅR.
Det tør vi å garantere allerede før Nor-Fishing åpner dørene i Trondheim. Sjømatnæringen knuser alle tidligere rekorder i et år preget av krig, ekstrem tørke, sultkatastrofer, energikriser, coronapandemi, økonomisk resesjon i mange land og en svært spent sikkerhetspolitisk situasjon. Ingen ting synes å bite. Ved utgangen av juli hadde vi eksportert sjømat for nesten 82 milliarder kroner — opp 29 prosent fra samme tid i fjor. Aldri før har eksportverdien økt så mye. Det er ingen dristig spådom at eksporten vil passere 150 milliarder kroner før nyttårsrakettene fyker i været.
De siste prognosene fra fiskesalgslagene indikerer en førstehåndsverdi på 28,7 milliarder kroner, opp med 5,5 milliarder fra i fjor. Heller ikke førstehåndsverdien har noen gang økt så mye. Rett nok har også kostnadene økt, særlig bunkersen, men i og med at det ikke har blitt flere å dele på ligger alt til rette for et nytt strålende år for fiskerne. I oppdrettsnæringen ligger det an til tidenes rekordfest. Selv om produksjonen av laks og ørret i beste fall havner på samme nivå som i fjor, dvs. vel 1,6 millioner tonn, går det mot en førstehåndsverdi i oppdrettsnæringen på rundt 110 milliarder kroner — opp 30 milliarder fra i fjor. Det er så vi må klype oss i armen. I 2022 får oppdretterne alene utbetalt mer enn den totale eksportverdien av sjømat i 2019 og 2020, de to første årene vi passerte 100 milliarder i eksportverdi. Lønnsomheten blir eventyrlig. Mens prisen til oppdretter ligger på rundt 70 kroner per kilo rund vekt, er produksjonskostnaden i alle fall ikke mer enn 45 kroner. Da snakker vi om 25 kroner i ren fortjeneste per kilo, vel og merke før skatt. Det tilsier et overskudd i matfiskproduksjonen på rundt 40 milliarder kroner. Og det kan bli mer!
Så er det ikke til å komme unna at fiskeindustrien tjener for lite. Men 2022 kan faktisk bli et veldig godt år også for deler av industrien. Dog ikke for filétproduksjonen av hvitfisk. 2021 ble et dårlig år og 2022 blir enda dårligere. Filétindustrien sliter veldig tungt. Pelagisk konsum hadde et svært bra år i fjor, og fisker vi makrellkvoten kan 2022 bli like godt. Klippfisk- og saltfiskindustrien kan også få et veldig bra år om verden utvikler seg noenlunde som forventet frem mot jul. Sterk og brå prisoppgang i markedene vil nesten alltid gavne den konvensjonelle industrien.
Tørrfisknæringen hadde et middels 2021, og fortsatt er det for tidlig å si noe om 2022. Her er man helt avhengige av å hente igjen prisøkningen på råstoffet i markedet. Rekeindustrien hadde en tung start på året, men godt fiske og brukbare priser har hjulpet på humøret. Om denne utviklingen fortsetter blir 2022 et bra år for rekefolket.
HVORDAN ER DETTE MULIG?
Vel, svaret er i alle fall ikke at vi har økt produksjonen. Per utgangen av juli hadde vi eksportert ca. 100.000 tonn mindre sjømatprodukter enn på samme tid i fjor. Oppdrettsnæringen klarer — som alt nevnt — i beste fall samme produksjonskvantum som i fjor. Villfangsten av fisk og skalldyr lå ved utgangen av juli nesten 50.000 tonn under fjoråret. Den voldsomme verdiøkningen skyldes altså prisene, og dem alene. Holder vi oss til snittprisene regnet i rundt vekt for de ulike artene, har laksen en prisoppgang per utgangen av juli på 43 prosent i forhold til i fjor. Ørreten er opp 47 prosent, torsken 31 prosent, hysa 27 prosent og seien 26 prosent. Ferske kongekrabber er opp hele 51 prosent. For pelagiske arter er prisutviklingen noe mer beskjeden; makrellen opp 24 prosent, nvg-silda 13 prosent. De siste 6-7 årene er det ingen tvil om at den gunstige kursutviklingen på norske kroner har bidratt positivt. Det er ikke tilfellet i år. Rett nok har krona svekket seg ganske mye mot amerikanske dollar, men den er styrket både mot euro, svenske kroner og japanske yen.
Med andre ord; forklaringen er ene og alene den dramatisk økte betalingsviljen i markedene.
SÅ TIL DET STORE SPØRSMÅLET.
Er dagens prisnivå den nye normalen eller kun et blaff? Vil stadig nye varmebølger og ekstremvær i tiårene som kommer ramme verdens matproduksjon så hardt at prisene på norsk sjømat vil fortsette å stige, eller vil forbrukerne før eller senere — og gjerne før, velge andre og billigere matvarer enn svindyr sjømat fra Norge?
Like lite som alle andre; vi vet ikke svaret. Det vi derimot vet, er at norske sjømataktører kan gjøre fint lite for å påvirke globale klimaendringer, krig og fred, energikriser og verdensøkonomi. Det vi kan gjøre i Norge er å beskatte fiskeressursene på en bærekraftig og optimal måte, utnytte det potensialet som finnes langs kysten, på land og ute i havet for oppdrett av fisk og for øvrig drive så effektivt og kostnadsrasjonelt som overhodet mulig. Samtidig må myndighetene sørge for best mulig markedsadgang for norsk sjømat. Klarer vi alt dette, som dessverre er mye vanskeligere i praksis enn på et papir, er vi overbevist om at sjømatnæringen går nye rekorder og en strålende fremtid i møte.
En bedre inngang til årets store messebegivenhet — Nor-Fishing 2022 — kan man vel knapt tenke seg.
Ønsker du full tilgang på NorskFisk.no? Opprett 14-dagers gratis prøvekonto uten bindingstid eller bestill årsabonnement her.