HVEM ER SJØMATNÆRINGENS MEKTIGSTE person?
Før vi gjør noe forsøk på å besvare dette spørsmålet, la oss understreke at svaret i beste fall har teoretisk interesse. Mange er naturligvis opptatt av hvem som bestemmer i næringen og hvordan maktstrukturen ser ut. Men makt kan være så mangt, og nøyaktig hvilke mekanismer og prosesser som fører frem til at de viktigste beslutningene for sjømatnæringen blir fattet, er slett ikke enkelt å avdekke. Det kan være fristende å hevde at fiskeriministeren må være den mektigste. Men da kan man like gjerne si at det er statsministeren, som jo «bestemmer over» fiskeriministeren. Og så er heller ikke maktfordeling statisk. Den er mye situasjonsbestemt, avhenger av personer og kan endre seg over tid. Mange mente f.eks. at fiskeridirektør Klaus Sunnanå hadde langt større makt enn flere av de fiskeriministrene han betjente. Andre at direktøren i Norges Råfisklag var næringens mektigste person, i hvert fall frem til langt ut på 1970-tallet.
For å gjøre en lang historie kort. Den voldsomme ekspansjonen i norsk oppdrettsnæring, etableringen av FHL og senere Sjømat Norge som landsidens fremste talerør og fremveksten av store, børsnoterte sjømatselskaper med tusenvis av ansatte, har gjort at ingen lenger vil trekke frem fiskarlagsformannen eller adm. direktør i Råfisklaget som sjømatnæringens mektigste person. Fortsatt vil nok de fleste lande på fiskeriministeren, og det kanskje med rette. Verken fiskeridirektøren eller havforskningsdirektøren vil jo sanke stemmer i dag. Derimot vil noen sikker mene at folk som Helge Møgster og Gustav Witzøe har fått alt for mye makt, og at sjømatnæringens mektigste personer i dag er å finne øverst ved styrebordene i de største selskapene. Da må et navn som Ole-Eirik Lerøy også nevnes — styreleder i MOWI, Norges desidert største sjømatselskap rangert etter omsetning.
Oppvakte lesere vil nok allerede ha forstått hvor vi er på vei. Dette er et intervju med styrelederen i Sjømat Norge, og når vi innleder på denne måten kan det ikke være uten grunn. Og det er det heller ikke. Vi skal ikke påstå at styrelederen i Norges desidert viktigste og mest innflytelsesrike interesseorganisasjon — Sjømat Norge, nødvendigvis er næringens mektigste person. Men vedkommende er i alle fall ikke så veldig langt unna. Og den dagen vi ringte hadde han bursdag!
— Gratulerer med dagen!
— Takk, takk. Det var hyggelig. I dag er det nøyaktig 68 år siden jeg kom til verden. Det er nesten skremmende så fort årene går. Og de flyr bare fortere og fortere. Det er det faktisk en slags vitenskapelig grunn til. Jo eldre vi blir, jo mindre andel vil nemlig hvert år utgjøre av den tiden vi har levd. Dermed føles det som om årene blir stadig kortere!
— Apropos å fly. Jeg var veldig imponert da jeg hørte at du hadde løpt New York Marathon. Hva tenkte du da du passerte 33 kilometer?
— Det er nøyaktig 30 år siden, og en opplevelse jeg har forsøkt å fortrenge. Første halvdel gikk utrolig lett og det raskeste jeg har løpt. Men det straffet seg mot slutten. Etter 30 kilometer er det alltid tungt. Det eneste man tenker på er å komme i mål. Om jeg ikke husker feil var planen å løpe på 3.40, men jeg endte på nærmere fem. Jeg brukte dobbelt så lang tid på den siste halvdelen som på den første. Jeg ble overmodig, og måtte betale dyrt for det mot slutten.
