På tampen fra Provence
Kinderegget
Jeg har etter hvert blitt sikker på at politikerne vet at de ikke har det. Det er i beste fall kritikkverdig, i verste fall er det lureri.
På tampen fra Provence er skrevet av en sentral “insider” i norsk sjømatnæring som foretrekker å holde sin identitet skjult.
Artikkelserien har til hensikt å gi et skarpt skråblikk på sjømatnæringen.
I dagligtale benyttes «Kinderegg» og «Kinderoverraskelse» om en situasjon der man får tre ønsker oppfylt på en gang. Når det gjelder fiskeripolitikken i annerledeslandet reklameres det ofte med en kinderoverraskelse, men overraskelsen kommer dessverre ikke.
Politikere uansett farge, mener nemlig at de kan oppfylle tre ønsker på en gang. Ønsker de en lønnsom fiskeflåte?: Svaret er JA. Ønsker de en lønnsom fiskeindustri?: Svaret er JA. Ønsker de mer foredling i Norge? Svaret er også JA. På tross av dette sliter fiskeindustrien, og mer og mer uforedlet fisk blir sendt ut av landet. En rekke utvalg har sett på denne problemstillingen, og rapporter så tykke som bibelen blir etter kort tid lagt i en skuff. Mission impossible!
I disse rapportene er det som regel lovgivningen som får ansvaret for at man ikke lykkes. Fiskesalslagslova og deltakerloven er stadig under press, og får skylden for at industrien ikke er lønnsom. I etterkant starter en håpløs diskusjon mellom fiskerne og fiskekjøperne, og de er ikke i nærheten av å være enige om hvordan verden ser ut. Fiskeindustriens talspersoner beskylder fiskerne for å bruke det monopolet de har gjennom salgslagene, til å presse fisken inn på industrien til alt for høye priser.
Men svært mye av fisken blir solgt på auksjon og det er industrien selv som byr på fangsten. Prisene som oppnås er med andre ord markedsprisen på første hånd.
