Kongekrabbe – Paralithodes camtschaticus

Kongekrabben er en introdusert art i Norge, og tilhører dyregruppen tifotkreps. Selv om den utseendemessig ligner strandkrabber og taskekrabber, er den faktisk nærmere beslektet med eremittkreps. I motsetning til eremittkrepsen har den kastet sneglehuset, og lever fritt. Både bena og ryggskjoldet er dekket av pigger, og fargen er brun med rødlilla skjær. De kan bli 20 år gamle, veie opptil 10 kg og med utstrakte klør kan et fullvoksent individ måle inntil 2 meter på tvers! 

Unge individer lever på grunna frem til 2-3-årsalderen, i det ryggskjoldet blir ca. 5 cm langt. Deretter søker de dypere vann hvor de lever resten av livet, med unntak av når de skal gyte – i overgangen mellom vinter og vår. Da kommer kongekrabbene opp på grunt vann for parring i 2-4 måneder, før de søker dypere vann igjen på mellom 300 og 500 meter. Kongekrabben er tilnærmet alteter, og vandrer når den driver næringssøk. Det er observert at et individ kan vandre opptil 13 km på én dag, og ca. 430 km i løpet av ett år. Arten stammer fra Stillehavet, men på 1960-tallet satte russiske forskere ut kongekrabben i Murmanskfjorden for etablering av en ny fiskeressurs. Siden da har den spredt seg langs kysten både i østlig og vestlig retning. 

De russiske forskerne lyktes. I dag er det gode penger å tjene på kongekrabbe. Men som med mange andre introduserte arter følger problemer. Kongekrabben har vist seg å ha betydelige effekter på økosystemene. De endrer på artssammensetningen på bunnen. Slik påvirker kongekrabben mattilgangen for andre naturlige arter langs norskekysten. I et forsøk på å begrense utbredelsen til kongekrabben er det innført fritt fiske av kongekrabber vest for Nordkapp. I Øst-Finnmark er fisket regulert, og utgjør et viktig kystnært fiskeri.

Utbredelse
I Norge finnes kongekrabben hovedsakelig langs Finnmarkskysten og i Barentshavet, men ifølge artsdatabanken er det er gjort enkeltobservasjoner ved Tromsø, Lofoten og Trøndelag. I tillegg er det gjort observasjoner ved Sotra utenfor Bergen, men disse var trolig satt ut.

Menneskemat?
Ja! Kongekrabbe regnes som en delikatesse og er rik på både protein og omega-3-fettsyrer. Kongekrabben kan spises med god samvittighet da det regnes som en fremmedart i Norge.

Navneopprinnelse
Slektsnavn: Paralithodes, oversatt fra gammelgresk: para – ved siden av, lithodes – steinlignende. Kongekrabbers utseende kan minne om stein, derav lithodes. Lithodes utgjør en annen gruppe kongekrabber. Bruken av ‘para’ foran ‘lithodes’ indikerer at denne gruppen er nært beslektet. 
Artsnavn: camtschaticus – tilhører området Kamtsjatka i Russland, lengst mot øst og med kystlinje til Stillehavet. 
Norsk navn: Kongekrabbe – størrelsen til krabben indikeres gjennom bruken av ordet ‘konge’.