Guldens Lupe
Vanlig korstroll: Asterias rubens
Vanlig korstroll er en femarmet sjøstjerneart som måler opptil 40 cm fra armspiss til armspiss.
Skrevet av:
Ask Sivsønn Gulden
Om det så var i barndommen, gjennom setting av garn eller for-skning, har alle med et forhold til sjøen i større eller mindre grad undret seg over den sære, stjerneformede skapningen med ru overflate og tusenvis av sugekopper — vanlig korstroll. Vår vanligste sjøstjerne brukes ofte som bildemotiv for å uttrykke det maritime, og sjøstjernen pryder mang en porselensartikkel i hus og hytter langs Norges langstrakte kyst. Men hva er egentlig havets stjerne, og spiller den noe særlig økologisk rolle?
Vanlig korstroll er en femarmet sjøstjerneart som måler opptil 40 cm fra armspiss til armspiss. På hver armspiss finnes en øye-flekk, som ikke kan se noe annet enn forskjell på lys og skygge. Blokkering av lys kan f.eks. fortelle sjøstjernen at en predator kan være på vei. Vanlig korstroll kan være lilla, oransje, rødlilla, blek lilla eller blek oransje på den rue oversiden, mens den gulbleke mot hvite undersiden består av tusenvis av sugekopper for fremdrift. Sentrisk på undersiden finner man munnen. I motsetning til stjernene på nattehimmelen finnes vanlig korstroll i havet, fra fjæra ned til ca. 650 meters dyp. Selv om ikke vår vanligste sjøstjerne lyser i mørket, finnes det faktisk sjøstjerner som emitterer lys på dypet.
På korstrollets middagstallerken finnes åtsel, sjøpung og mus-linger. Når den opptrer i høye tettheter er den også vist å utøve kannibalisme. Særlig foretrekkes blåskjell. Selv om blåskjell er godt beskyttet mot mang en predator utgjør sjøstjernens fleksi-bilitet en stor trussel. Sugekoppene på sjøstjernens armer tving-er blåskjellens to sider i hver sin retning. Til slutt blir blåskjellet utmattet, og sjøstjernen får åpnet skjellet orden-tlig. Det er tid for sjøstjernen å vrenge sin egen mage ut av munnåpningen og konsumere blåskjellets mykere deler. Vanlig korstroll er ved flere studier vist å spille en viktig rolle i å regulere blåskjellbestander. Selv blir sjøstjernene spist av måker, solstjerner, ærfugl og krabber.
Vanlig korstroll gyter ved å løfte opp den midtre delen, slik at den danner en slags klokkeform. Mellom beina pumpes ut egg og sperm, og pelagiske larver formes.
Utbredelse:
Vanlig korstroll finnes over hele norskekysten fra svenskegrensa i sør til Pasvik i nord, der den er noe mer spredt enn i Sør-Norge. I tillegg finnes den på Svalbard. Utover norske leveområder finnes den primært på østsiden av Atlanteren fra Nord-Afrika til Kvitsjøen sør for Kolahalvøya.
Menneskemat?
Ja, antageligvis. Sjøstjerner er populær gatemat i Sør-Øst-Asia, og skal smake sjø og salt. Et dansk forskningsteam har sett på omega-3-fettsyrer i sjøstjerne for humant konsum, og det viser seg at sjøstjerner skal være en god kilde til de vik-tige fettsyrene.
Navneopprinnelse:
Fra gammelgresk kan asterias oversettes til stjernete, mens rubens kan oversettes til rødlig.