Skrevet av:
Silje Remøy, leder avdeling for Fiskeri og Havbruk, BAHR og Mari Sørensen Aksnes, BAHR
12. juni sluttet Stortinget seg til næringskomiteens innstilling om Havbruksmeldingen. Dermed er vi et steg nærmere et nytt rammeverk for norsk oppdrett som skal legge til rette for økt bærekraft og verdiskaping. Regjeringen er bedt om å utrede forslaget om lusekvoter og en mulig oppheving av maksimalt tillatt biomasse (MTB) i større detalj. Samtidig etterlyser Stortinget et styrket kunnskapsgrunnlag, slik at fremtidige beslutninger bygger på åpen forskning og tettere dialog med næringen.
Fra høsten 2025 ønsker Stortinget at regjeringen gradvis innfører en miljøteknologiordning begrenset til røde produksjonsområder. Selv om Stortinget ber om flere utredninger, følger vedtakene i all hovedsak regjeringens linje. Et unntak er at Stortinget ber regjeringen om å opprettholde artsbegrensningen i akvakulturtillatelsene. I denne artikkelen ser vi nærmere på syv sentrale punkter fra Stortingets behandling og diskuterer hva de kan bety i praksis.
1. Nye reguleringsmodeller skal utredes
Stortinget ber regjeringen utrede flere modeller for regulering som bygger på faktisk miljøpåvirkning, deriblant dagens trafikklyssystem, regjeringens forslag og Havbruksutvalgets modell. Målet er individuelle incentiver som fremmer bærekraftig drift, god fiskevelferd og teknologisk innovasjon. Stortinget ber om en ny offentlig høring og politisk behandling av forslagene. Dagens trafikklyssystem forblir inntil et nytt regelverk er endelig vedtatt.
Stortinget påpeker at de foreslåtte endringene kan få store samfunnsøkonomiske konsekvenser, blant annet for sysselsetting, eierskap og selskapsverdier. Et solid kunnskapsgrunnlag er derfor nødvendig før en eventuell avvikling av MTB. I tillegg til konsekvensene av en oppheving av MTB-grensen skal det avklares hvilken fordelingsnøkkel som vil være aktuell for tildeling av lusekvoter, basert på dagens MTB-nivå.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for større andel lokal foredling av oppdrettsfisk. Økt lokal foredling av oppdrettsfisk er et overordnet politisk mål og regjeringen må derfor utrede hvordan eventuell kvotetildeling påvirker muligheten for videreforedling i kystnære områder. Samtidig ber Stortinget regjeringen sørge for at hensynet bak særtillatelser til forskning, undervisning og lignende formål skal videreføres i et nytt regime, og det skal utredes hvordan hensynene kan inkluderes innenfor det nye rammeverket.
BAHR mener: Ved første øyekast kan det virke som om behandlingen i næringskomiteen og Stortinget bringer oss tilbake til start. Imidlertid er det klart av både innstillingen og Stortingets vedtak at flertallet «støtter den overordnede retningen som Havbruksmeldingen peker ut». Regjeringen la i Havbruksmeldingen opp til videre utredning, og det kan argumenteres for at det å også vurdere 0-alternativet og Havbruksutvalgets modell, kun er en operasjonalisering av utredningsinstruksen og dermed ikke noe annet enn det regjeringen foreslo.
Spørsmålet er imidlertid hva som skjer dersom videre utredning viser at regjeringens modell med lusekvoter og fjerning av MTB har uforholdsmessige negative konsekvenser og dermed ikke blir innført. Flere har pekt på at opprettelsen av lusekvoter ikke nødvendigvis krever opphevelse av MTB. Ulempen med en slik løsning er at dersom lusekvoter innføres innenfor dagens MTB-system kan dette føre til store innstramninger, uten at det samtidig gis økt fleksibilitet for dem som klarer å holde seg innenfor lusekvotene. Dette taler for at innføring av lusekvoter, uten samtidig opphevelse av MTB, bør suppleres med en permanent, landsdekkende miljøfleksibilitetsordning for å unngå reduksjon i produksjonsvolumet. Spørsmålet om en i utgangspunktet midlertidig miljøteknologiordningen i praksis da kan vise seg å bli mer permanent, og også bli den endelige løsningen.
Havbruksmeldingen forslag er at lusekvotene kun skal kunne benyttes innenfor ett reguleringsområde. Gitt det sterke signalet om å sikre stabile ressurser for videreforedling, taler dette for noe mer fleksibilitet på tvers av reguleringsområdene.
2. Innføring av miljøteknologi
Stortinget vil innføre en miljøteknologiordning fra høsten 2025 som skal gjøre det mulig å ta i bruk nedjustert kapasitet i røde produksjonsområder i nullutslippsanlegg. Ifølge Stortingets vedtak kan også lavutslippsløsninger innlemmes i ordningen, når datagrunnlaget og teknologisk verifikasjon er tilstrekkelig. Dette skal skje senest innen utløpet av 2026 og erstatte unntaksregelen i trafikklyssystemet.
I anmodningsvedtak nr. 606 (2023-2024) ba Stortinget regjeringen om i løpet av 2024 å fremme forslag om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning som burde omfatte alle eksisterende og fremtidige tillatelser. Stortinget har i forbindelse med Havbruksmeldingen ikke truffet nytt anmodningsvedtak om at miljøteknologiordningen skal gjelde tillatelser i alle produksjonsområder, men det fremgår av avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre at Stortinget ber regjeringen om å utvide ordningen, hvis hensiktsmessig, til en generell ordning i tråd med regjeringens forslag og Stortingets enstemmige anmodningsvedtak 606 i 2024.
BAHR mener: Dersom opphevelsen av MTB ikke blir realisert vil en generell miljøteknologiordning være avgjørende for en bærekraftig vekst i akvakulturnæringen. Spørsmålet er imidlertid om regjeringen i praksis allerede har konkludert med at en landsomfattende ordning ikke er hensiktsmessig, ettersom den ordningen departementet har forslått kun omfatter røde produksjonsområder.
3. Styrke kunnskapsgrunnlaget om miljøpåvirkning
Stortinget ber om bedre teknologi, biologiske data og helhetlig forskning på miljøpåvirkning, herunder lakselus, villfisk og fiskevelferd. Det bør legges til rette for mer presis og automatisert datainnsamling og åpen metodikk, slik at beslutninger tas på et bredere og grundigere grunnlag.
Stortinget ber også regjeringen sørge for at erfaringene fra evalueringen av trafikklyssystemet brukes til å forbedre beslutningsgrunnlaget, og støtte utviklingen av en eventuell ny regulering. Dette innebærer blant annet at forskning og overvåkning knyttet til grenseverdier for villfiskdødelighet, effekter av lusepåslag på villaksbestander og bestandsvurderinger av gytebestandsmål forsterkes.
BAHR mener: Rettspraksis har vurdert det eksisterende kunnskapsgrunnlaget som tilstrekkelig for å begrunne kapasitetsreduksjoner i trafikklyssystemet (LG-2021-080234). Mye av kritikken mot forslaget om lusekvoter i Havbruksmeldingen har likevel dreid seg om hvorvidt trafikklyssystemets kunnskapsgrunnlag er godt nok. Dersom fremtidige lusekvoter skal beregnes direkte fra miljøparametere øker behovet for mer presis overvåking og forskning. Derfor er det positivt at Stortinget prioriterer styrking av det vitenskapelige og forvaltningsmessige grunnlaget. Jo mer kunnskap og åpenhet, desto større legitimitet vil nye reguleringer få.
4. Involvere næring og mer effektiv forvaltning
Tillit og samarbeidsklima mellom myndigheter og næring har vært under press, blant annet på grunn av stor uenighet om skatter og avgifter. En bedret dialog kan gi mer forutsigbarhet for lokalsamfunn og bedrifter. Samtidig ønsker Stortinget en mer effektiv saksbehandling for nye lokaliteter, blant annet gjennom statlige planretningslinjer og tydeligere myndighetsfordeling.
Stortinget ber regjeringen vurdere å etablere et utvalg av relevante aktører som kan bidra til bedre dialog og samspill mellom de ulike aktørene knyttet til norsk havbruk.
Stortinget ber også regjeringen vurdere å samle det overordnede ansvaret for koordinering av havbruksforvaltningen i et Fiskeri- og havbruksdirektorat. Dette direktoratet skal ha myndighet til lokalitetsavklaringer, -tildelinger og oppfølging av kommunens arealplanlegging i kystnære sjøområder. Dette virker langt på vei å være de samme oppgavene som ble overført fra Fiskeridirektoratet til fylkeskommunene ved forvaltningsreformen i 2010. Videre ber Stortinget regjeringen om å videreutvikle havbruksfondet for å sikre og opprettholde stabile og forutsigbare inntekter til vertskommuner, vertsfylker og lokalsamfunn.
BAHR mener: Ved å kombinere grundig næringsinvolvering, en mer samordnet forvaltningsstruktur og økonomiske insentiver f.eks. via Havbruksfondet, legger Stortinget og regjeringen til rette for økt tillit og en mer forutsigbar utvikling av havbruksnæringen.
5. Sikre små og mellomstore aktører
Stortinget ber regjeringen sikre at nytt reguleringssystem legger til rette for rammevilkår som også ivaretar små og mellomstore aktører, og at virkemidler er strukturnøytrale.
BAHR mener: Stortingets vedtak innebærer at fremtidige regelverksendringer må sikre at mindre aktører ikke fortrenges. I innstillingen til Stortinget blir det i tillegg signalisert at samdrift og samlokalisering er avgjørende for mange mindre bedrifter, både for fiskehelse, lavere miljøpåvirkning og effektiv arealbruk, og at slik fleksibilitet derfor bør videreføres i nytt regelverk.
6. Mål om maksimalt 5 prosent dødelighet
I Dyrevelferdsmeldingen (Meld. St. 8 (2024-2025)) er det et tydelig mål om maksimalt 5 prosent dødelighet i oppdrett, på tvers av alle arter. Per i dag ligger dødeligheten rundt 15,4 prosent, noe som signaliserer et klart behov for forbedringer. Stortinget ber regjeringen iverksette arbeid med tiltak for å nå målsettingen satt i dyrevelferdsmeldingen om en dødelighet for alle fiskearter i akvakultur ned mot 5 prosent.
BAHR mener: Et tett samarbeid mellom forvaltningsaktørene og næringen er helt avgjørende for å nå målet om lavere dødelighet i oppdrett. Her fremstår Mattilsynets arbeid med et strategisk veikart for fiskehelse og -velferd som positivt. Veikartet skal legge til rette for en gradvis nedtrapping av tapstallet over de kommende årene, og skal forankres i oppdrettsnæringens organisasjoner. På denne måten skapes det både faglig støtte og et mer forpliktende engasjement
7. Nasjonal strategi for slam og sirkulærøkonomi
Oppdrettsanlegg i åpne merder slipper ut fosfor og nitrogen, som både kan gi uønskede miljøeffekter og representerer en uutnyttet ressurs. En ekspertgruppe oppnevnt av Klima- og miljødepartementet foreslår i rapport 26. mai 2025 «Ikke rett frem» å innføre avgift på utslipp av fosfor og nitrogen, kombinert med refusjonsordninger for innsamlet slam. Ifølge rapporten skal dette stimulere oppdretterne til å satse på mer effektiv oppsamling av næringsrikt restråstoff, noe som igjen kan benyttes som gjødsel, biogass eller andre produkter i en sirkulær verdikjede.
I forbindelse med Havbruksmeldingen ber Stortinget regjeringen, i løpet av 2026, legge frem en vurdering av hvordan slam og andre avfallsstrømmer fra havbruk kan inngå i en mer sirkulær økonomi, inkludert muligheter for gjenvinning, bruk i jordbruk og energi, samt utvikling av en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi i havbruket.
BAHR mener: Flere aktører viser til at det i dag både er teknologiske og regulatoriske utfordringer knyttet til å utnytte slam i stor skala. Det pekes på at slike løsninger også krever nye teknologier, klarere rammeverk og økonomiske insentiver. Blant annet må det sikres at smittevern og hensyn til fôrregulering ivaretas før fiskeslam kan benyttes i landbruket eller som substrat til insektproduksjon. Uten forutsigbare vilkår og incentiver kan oppsamlingsteknologi være krevende å realisere i praksis.
8. Veien videre
Stortinget legger opp til ulike tidsrammer for de forskjellige forslagene i Havbruksmeldingen. Når det gjelder et nytt reguleringssystem basert på faktisk miljøpåvirkning, herunder lusekvoter og oppheving av MTB, fremgår det av Stortingets vedtak at utredningene skal sendes på offentlig høring, og valg av reguleringsmodell skal legges frem for Stortinget til endelig behandling før det eventuelt iverksettes. Ifølge det tverrpolitiske forliket om Havbruksmeldingen skal ny regulering tre i kraft i løpet av to til fire år. Avtalen har vært kritisert for å innebære forsinkelser i implementeringen av nye reguleringer. Etter vår vurdering ville en raskere implementering enn to til fire år uansett vært lite realistisk gitt omfanget av de foreslåtte endringene.
Den begrensede miljøteknologiordningen for å bruke nedtrukket kapasitet i nullutslippsanlegg skal tre i kraft fra høsten 2025. Denne ordningen er allerede ferdig hørt og er ifølge Nærings- og fiskeridepartementet tilnærmet klar for implementering. En utvidelse som omfatter lavutslippsløsninger, er planlagt gjennomført innen 2026. Foreløpig er det ikke satt noen ny frist for vurdering av en full nasjonal utvidelse, men det er nærliggende at videre utredning sees i sammenheng med de planlagte grepene i 2026.
I mellomtiden videreføres trafikklyssystemet, men med gradvis opptrapping av miljøteknologi, og fortrinnsvis også gradvis styrking av kunnskapsgrunnlaget og tettere dialog mellom næringen og myndighetene. Ekspertgruppen for trafikklyssystemet fant i 2024 at bare 3 av 13 produksjonsområder langs kysten har lav risiko for lakseluspåvirkning, noe som i praksis kan bety at de fleste større produksjonsområdene risikerer stans i produksjonsveksten ved neste kapasitetsevaluering etter gjeldende trafikklyssystem. Dette forsterker behovet for både midlertidige ordninger og et styrket kunnskapsgrunnlag, inntil et mer treffsikkert reguleringssystem er på plass.
Silje Remøy leder avdelingen for Fiskeri og Havbruk i advokatfirmaet BAHR, med kontorsted i Bergen. Silje har siden 2008 arbeidet med havnæringene gjennom sitt virke i BAHR, og før det som konsernadvokat i fiskeri- og havbruksbransjen. (Foto: BAHR)