Når nettene blir trange!
Dersom du vil investere i nytt anlegg i utkant-Norge, risikerer du å betale mer for å få strømmen på plass enn noen gang.
Elektriske løsninger og hybrid er på alles lepper. Arbeidsplasser i distriktene har vært fanesak siden Napoleonskrigen. Men dersom du vil investere i nytt anlegg i utkant-Norge, risikerer du å betale mer for å få strømmen på plass enn noen gang. Kanskje må du bare droppe hele prosjektet?
Smoltanlegget i Gratangen er et av våre nyeste og mest komplette, med klekkeri, startfôring, yngelavdeling, påvekstavdeling og planer om visningsanlegg. 130-150 millioner kroner har Astafjord Smolt og eierselskapene Gratanglaks og Kleiva Fiskefarm spyttet i for å få storsmoltanlegget slik de vil. Men det ble ikke helt som de ville.
— Vi ville bygge større enn vi gjorde, men hadde ikke mulighet for å få mer strøm, forteller Geir Lundberg i Gratanglaks, og forklarer hvor skoen trykker.
— Det er for dårlig nettverk ut til distriktene. Man klarer ikke å sende mer strøm. Hovedferdselsåren nord-sør er stor nok, men distribusjonen ut der strømmen trengs, er for dårlig. Vi kunne fått mer, men da måtte vi ha betalt et skyhøyt dekningsbidrag, forteller Lundberg. Han synes lite om at strømmen selges billig ut av landet når den i så stor grad trengs hjemme.
— Nå er det snart ikke mer strøm for utbygging i Distrikts-Norge, sier han. Med tanke på de grønne tidene man er inne i, var det lite aktuelt å spe på med et dieselaggregat. Bedriftene i Gratangen han er involvert i synliggjør de ulike aktivitetene som kan suge watt i nye grønne tider: Settefiskanlegget drar mest, men fôring, notvask, lusebehandling og annet som skjer rundt merdene til Gratanglaks, krever dertil sitt. Det gjør også de ulike båtene som må til og fra. Fartøyene hos Odd Lundberg AS har fremdeles konvensjonell drift og nøyer seg med beskjedne mengder landstrøm, men slikt kan endre seg.
Oppdretterne i Gratangen er uansett ikke alene om å måtte spinke på effekten. I mars skrev iLaks om hvordan dårlig kapasitet på strømnettet satte byggingen av Viga-familiens postsmoltanlegg i Årdal på hold. Samtidig kommer det veldig an på. Operasjonsdirektør Ingjarl Skarvøy i Salmon Evolution AS, kan fortelle at de vil ha kapasitet til første og ventelig også de neste byggetrinnene for det stordimensjonerte landbaserte oppdrettsanlegget.
— Samtidig er vi sårbare selv med kortere utfall av nettet sentralt, særlig når det gjelder vanngjennomstrømming. Mot dette har vi sikret oss internt, sier Skarvøy i selskapet som gjør seg nytte av lokalisering nær Nyhamna der gassen fra Ormen Lange tas på land. Men han hadde gjerne tenkt seg et nett som gjorde det mulig å mate også den andre veien. Da SalMar bestemte seg for å legge sitt nye slakteri i Lenvik på Senja, var slett ikke strømtilførselen i orden. Men 11 millioner til strømforsyning var en del av infrastrukturpakken kommunen vedtok for å legge til rette for virksomheten og arbeidsplassene.
Skjerpede krav
Dersom det ikke er kapasitet i nettet til bestemte virksomheter, og kapasiteten økes etter ønske fra disse, skal det betales anleggsbidrag. Etter 1. januar 2019 er retningslinjene for dette skjerpet.
