Grønn vekst i blå næring?
Sjelden har det blåst så godt rundt en FNI-rapport som i dagene etter fremleggelsen av «Grønn vekst i blå næring» på Litteraturhuset i Oslo.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Som med de mange andre rapportene som er lagt frem de siste månedene, fikk også Fridtjof Nansens Institutt (FNI) høre det av næringens aktører. Sjelden har det blåst så godt rundt en FNI-rapport som i dagene etter fremleggelsen av «Grønn vekst i blå næring» på Litteraturhuset i Oslo. Vi har tatt en prat med hun som “stod i det”, doktor og forskertalent Irja Vormedal.
Først litt om tiåret vi snart legger bak oss og som er rammen for rapporten. I 2009 var det mye snakk om lakselusa og videre vekst i oppdrettsnæringen. Ti år senere vet alle hva en lakselus er, men produksjonsvolumet har mest stått på stedet hvil. Myndighetene tillater ikke vekst før oppdretterne får kontroll på lusa.
Derimot har næringen hatt vekst på mange andre områder; produksjonskostnadene, fiskedødeligheten, innovasjonstakten, konfliktnivået, struktureringsgraden, konkurransen og lakseprisene. Likevel har laksenæringen aldri tjent mer penger. Tiåret ble avsluttet med en 230-siders NOU som foreslår å innføre 40 prosent særskatt på matfiskoppdrett i sjø.
Mandag 21. oktober inviterte Fridtjof Nansens Institutt (FNI) til lanseringen av rapporten «Grønn vekst i blå næring? Miljørettet innovasjon i norsk lakseoppdrett». Under ledelse av Irja Vormedal har instituttet sett nærmere på konsekvensene og effektene av myndighetenes reguleringer siden 2012, og forsøkt å analysere hvorvidt man har lykkes med de mange ordningene i et grønt innovasjonsperspektiv.
Næringen liker å si at den går gjennom et «grønt skifte». Men hvor godt kan man si at myndighetenes tiltak har truffet? Har man klart å løse utfordringene, eller handler innovasjonsprosjektene først og fremst om vekst? Hvilke strukturendringer står norsk oppdrett foran?
Vi startet med å spørre om det åpenbare.
— Er det grønn vekst i en blå næring?
— Det har ikke vært så mye vekst siden 2012, så svaret er nok nei.
Sjømatnæringen ønsker vekst, men det er betinget av at man løser miljøproblemene. Vårt hovedfokus har imidlertid vært å se på effekter og konsekvenser av politikken etter 2012, altså myndighetenes regulerende tiltak.
Mekanisk lusekontroll, ingen vekst
Basert på det vi kan lese i media, vil mange sikkert tro at FNI-rapporten ensidig konkluderer med at utviklingskonsesjonene kun fører til subsidierte og potensielle luftslott. Men slik er det på ingen måte. FNI har flere funn og stiller mange kritiske spørsmål. Hva er de viktigste?
— Det første jeg vil trekke frem er hvilket innovasjonsspor myndighetene har valgt. De har vedtatt strengere lusekrav og stiller konkrete krav til nye tillatelser. Vi har undersøkt hva slags type innovasjoner som er kommer ut av disse ordningene, og ser at mekanisk innovasjon har vunnet frem hele veien. Så må vi understreke at vi ikke har sett på all innovasjon i næringen, men kun på hva som har kommet ut av myndighetsordningene. Det har f.eks. vært mindre fokus på genetisk innovasjon. Mange i næringen og andre forskere mener dette har et uforløst potensial; at det som foregår på laboratoriene og i markedet ikke er nok.
— Har strengere krav og mekanisk innovasjon hatt effekt?
— Ja, det vil jeg si. Vi ser en positiv trend med mindre lus, og at de fleste oppdretterne klarer å implementere regelverket. Det var litt overraskende. Av media kan man jo få inntrykk av at oppdrettsbransjen ikke har styr på lakselusa i det hele tatt. Men det har den i aller høyeste grad. Dette henger naturligvis sammen med opptrappingen av ulike avlusningstiltak.
— Mindre lus i merdene må være godt nytt for villaksen?
— Ja, det vil jeg tro. Men nå beveger vi oss over på et område Havforskningsinstituttet jobber mye med, og som vi vil se nærmere på i tiden fremover i vårt «Green Light Sign»-prosjekt. Men så langt er det ikke nødvendigvis sammenheng mellom det oppdretterne klarer av lusebekjempelse på lokalitetsnivå og lusesmittepresset på villaksen. I alle fall ikke i Hordaland, der smittepresset på villaksen ser ut til å være ganske konstant. Dermed er det grunn til å spørre om man ved å redusere antallet lus i merdene har nådd målet om å redusere smittepresset på villaks? Det er ikke gitt. Derfor spør vi om virkemidlene eller politikken treffer, og om det er behov for et bredere sett med virkemidler.
