Kan staten fritt fordele strukturgevinstene?
Strukturkvoteordningene har vært endret flere ganger.
Strukturkvoteordningene har vært endret flere ganger. Som følge av overgangen til tidsbegrensede strukturkvoter i 2007, vil disse utløpe fra 2026 og utover. Hva som skjer videre, og hva som blir konsekvensene av de foreslåtte endringene i Kvotemeldingen, er imidlertid høyst uklart. I denne artikkelen vurderer advokatene Mikkelsen og Eldjarn om de foreslåtte endringene er lovlige eller ikke.
Dagens system for kvotetildeling er komplisert. Norges totalkvoter fremforhandles årlig med andre land. Av de norske kvotene fordeles først en liten del til ulike formål som forskning og rekreasjon. Resten fordeles mellom fartøygruppene basert på fordelingsnøkler vedtatt av Norges Fiskarlag. Fartøyene i de ulike fiskeriene har grunnkvoter og eventuelt også strukturkvoter. Når strukturkvotene utløper på tid, blir det kvantumet disse kvotene representerer fordelt på de øvrige deltakerne i gruppen.
Dette tilbakefallet kaller vi «strukturgevinsten». I Regjeringens melding til Stortinget som dannet grunnlaget for forskriftsendringen i 2007 (St.meld. nr. 21 2006-2007), var det altså forutsatt at strukturgevinsten skulle falle tilbake til den gruppen de kom fra. Konkret uttalte regjeringen:
«Det må i denne forbindelse også tas i betraktning at strukturkvoter med forhåndsfastsatt tidsbegrensning, etter utløpet av tildelingsperioden blir omfordelt innad i fartøygruppen og dermed blir en del av fartøyenes grunnkvote. Denne tildeles uten forhåndsfastsatt tidsbegrensning. I dette langsiktige perspektiv fremkommer at den forhåndsfastsatte tidsbegrensningen for strukturkvoter, først og fremst vil være en omfordelingsmekanisme innad i en gruppe.»
