30 prosent nedgang!
Etter en lang periode med svært stabile mengder av pelagisk fisk i våre farvann totalt sett, har vi hatt en ganske dyster utvikling de siste 3-4 årene.
Etter en lang periode med svært stabile mengder av pelagisk fisk i våre farvann totalt sett, har vi hatt en ganske dyster utvikling de siste 3-4 årene. I 2017 svømte det i følge ICES 17,2 millioner tonn gytemoden nvg-sild, makrell, kolmule og lodde i Nordøst-Atlanteren. Da har vi holdt lodda ved Island utenom. I år er denne mengden bare 11,8 millioner tonn — det laveste på flere tiår. Vi snakker om en reduksjon på nesten 32 prosent bare i løpet av tre år. Over fem millioner tonn fisk er gått opp i røyk. Det tilsvarer vekten av alle mennesker i Norge, Sverige, Danmark, Island, Finland, Litauen, Latvia, Estland, Irland, Bulgaria, Ungarn, Portugal, Østerrike og Sveits.
Det er sikkert mange årsaker til denne nedgangen. Spør vi ICES vil en av forklaringene garantert være at det har vært fisket vesentlig mer av disse artene enn forskerne har anbefalt. Det gjelder særlig nvg-sild, makrell og kolmule. Til sammen har ICES anbefalt at det i årene 2018-2020 ikke blir fisket mer enn 7,4 millioner tonn av disse artene. Fangststatistikken lander på 9,8 millioner tonn, altså et overfiske i forhold til anbefalingene på over 30 prosent. Når dette pågår år etter år må man forvente at bestandene minker. Det har også ført til at kvoteanbefalingene går ned. For 2017 anbefalte ICES at det ikke måtte fiskes mer enn 2,6 millioner tonn nvg-sild, makrell og kolmule. For 2021 er anbefalingen 2,4 millioner tonn. Man skulle nesten tro at nedgangen ville vært større når de totale gytebestandene av disse tre artene ifølge ICES er redusert fra 15,5 millioner tonn i 2017 til bare 10,4 millioner tonn i 2021.
En av dem det er mest naturlig å snakke med om de pelagiske bestandene i våre farvann, er havforsker Bjarte Bogstad ved Havforskningsinstituttet i Bergen (HI). Han jobber med bestandsvurderinger og bestandsrådgivning, og har fått hjelp til å svare på våre spørsmål av kolleger ved seksjonen for pelagisk fisk ved HI. Det er ikke til å stikke under en stol at man de senere årene har slitt med å beregne bestandsstørrelsene av flere av de store pelagiske bestandene i Nordøst-atlanteren. Vi ba Bogstad om å ta for seg nvg-sild, makrell, kolmule og lodde, og gi en kort statusrapport for hver bestand. Hvor store er de i dag og hvilken utvikling kan vi forvente på to til fem års sikt. Han tok utfordringen på strak arm:
