Begravd en gang for alle?
I fjor sommer pustet de fleste lettet ut. Landsmøtene i det ene partiet etter det andre gikk klart og utvetydig imot ressursrenteskatt på fisk og oppdrett. Ulltveit-Moe utvalget, som hadde foreslått 40 prosent særskatt på fiskeoppdrett, fikk ingen støtte. Forslaget ble kontant avvist av Stortinget.
Men det var i fjor. I vår stilte vi følgende spørsmål til de fiskeripolitiske talspersonene for partiene på Stortinget:
«Ulltveit-Moe utvalget (Oppdrettsskatteutvalget) foreslo å innføre en statlig grunnrenteskatt på oppdrett. Går ditt parti til valg på å innføre en slik grunnrenteskatt i neste Stortingsperiode?»
FrP, Høyre, Venstre, Senterpartiet og Arbeiderpartiet svarte alle nei. Heller ikke KrF har ressursrenteskatt som mål de neste fire årene. SV har vedtatt å utrede spørsmålet med sikte på å innføre en grunnrentebeskatning på alle naturressurser, men har ennå ikke konkludert. På papiret ser det altså veldig lovende ut for dem som er imot en slik særskatt. I dag er det ikke politisk flertall for dette. Senterpartiets Geir Pollestad, formann i Næringskomitéen, formulerte seg endog slik så sent som i april i år: «Jeg tror grunnrenteskatt på oppdrett kan begraves en gang for alle.»
Men det var i april. I mai kom ekspertutvalget «Norge mot 2025» med sin innholdsrike NOU. Dette kompetansetunge utvalget nedsatt av Finansdepartementet i mai 2020, og med blant andre Aino Olaisen som medlem, har vurdert hvordan coronapandemien og utviklingen i internasjonal økonomi vil påvirke norsk økonomi frem mot 2025. Et av avsnittene i NOU-en bør ha spesiell interesse for våre lesere, nemlig «Skattesystemets rolle og utforming». Her anbefaler «Norge mot 2025» at regjeringen oppretter et eget utvalg for å gjøre en helhetlig gjennomgang av skattesystemet. Ekspertutvalget mener endog at et slikt utvalg særlig må se nærmere på mulighetene for å beskatte grunnrentenæringer, og nevner selv grunnrenteskatt på ikke-auksjonerte oppdrettskonsesjoner og fiskeri som de mest aktuelle områder.
