Nyheter fra Nofima
Når vil vi erstatte soyaen i norsk laksefôr?
Soya har negativ påvirkning på miljøet, men brukes likevel i laksefôr. Kan soya byttes ut med en annen proteinkilde?
Mari Moren
er forskningssjef i Nofima,
og har skrevet denne artikkelen.
(Foto: Helge Skodvin, Nofima)
Soya har negativ påvirkning på miljøet, men brukes likevel i laksefôr. Mange nye ingredienser er på vei inn, så hvorfor ser vi ikke en større endring i fôrsammensetningen? Jeg vil anta at flere av leserne har lurt på dette eller i det minste hørt lignende spørsmål. Og skulle det ikke være ganske enkelt, å bytte ut en proteinkilde med en annen?
Før jeg svarer på disse spørsmålene, kan det være greit å se på hva som er årsaken til at ca. 300.000 tonn med soyaproteinkonsentrat brukes i norske laksefôr i dag. Det tilsvarer omkring 600.000 tonn soyabønner. Til sammenlikning produseres det omtrent like mye bygg i Norge årlig, så det er snakk om store mengder for et lite land. Likevel tilsvarer det bare i underkant av 0,2 prosent av verdens soyaproduksjon, som er på omkring 350 millioner tonn. På ett tidspunkt var det ikke behov for å bruke slike planteproteiner, men dette endret seg da behovet for laksefôr økte mer enn tilgangen på fiskemel. Planteproteiner fantes det derimot store mengder av. Valget falt på soya. I dag går over 75 prosent av verdens soyaproduksjon til dyrefôr. Noe brukes som biobrensel mens ca. 19 prosent går til produksjon av menneskemat. Med de negative effektene vi ser av blant annet avskoging, er det ingen tvil om at verden trenger nye proteinkilder. Og da gjerne noen som har så liten miljøpåvirkning som mulig.
Mange alternativer
Tilbake til spørsmålene og det relativt enkle og selvfølgelige svaret: prisen for soyaproteinkonsentrat er fortsatt lav sammenliknet med alternativer som har samme kvaliteter. Når jeg sier kvaliteter mener jeg innhold av næringsstoffer, fordøyelighet og tekniske egenskaper. Disse tre parameterne, i tillegg til volum og pris, bestemmer bruken av et fôrmiddel. Så langt har ingen av alternativene virkelig kunnet erstatte soya, men det er mange initiativer i inn- og utland. Jeg kan gi noen eksempler her.
Noen av de mulige alternativene er allerede i produksjon. Proteinmel laget fra f.eks. insekter, bakterier og mikroalger er tilgjengelige. På ulike vis bruker disse organismene sidestrømmer eller avfall fra andre industrier for å vokse. De trenger lite landareal og lite vann og er derfor sett på av mange som gode alternativer til soya. Mer typiske initiativer her til lands er å høste lavt utnyttede ressurser fra havet som mesopelagisk fisk eller lavtrofiske arter som raudåte. Ideelt vil et slikt fiskeri gi mindre påvirkning på det marine økosystem, men det er fortsatt noe omdiskutert. Andre måter å bruke havet på er å dyrke nye arter. I dag finnes det prosjekter på arter som tunikater (sekkedyr), blåskjell og børstemark. Disse ernærer seg på partikler i vannet, og tanken er blant annet å ha dem nært oppdrettsanlegg slik at slam fra disse blir omgjort til nye bioressurser, som igjen kan bli til fôringredienser.
