Torbjørn Trondsen

Det sies at kjært barn har mange navn. Han er kalt museumsvokter, tankesmed, strukturhater og fiskeripolitisk rabulist. Men spe­sielt kjær? Nei, det er han ikke. I hvert fall ikke om vi tar turen til Ålesund og hovedkvarteret til Fiskebåt. I en mannsalder har professor emeritus Torbjørn Trondsen ergret på seg havfiskere og andre gode Høyre-folk med sine teorier om hvordan fiskerinær­ingen bør forvaltes og drives.

Det sies at kjært barn har mange navn. Han er kalt museumsvokter, tankesmed, strukturhater og fiskeripolitisk rabulist. Men spe­sielt kjær? Nei, det er han ikke. I hvert fall ikke om vi tar turen til Ålesund og hovedkvarteret til Fiskebåt. I en mannsalder har professor emeritus Torbjørn Trondsen ergret på seg havfiskere og andre gode Høyre-folk med sine teorier om hvordan fiskerinær­ingen bør forvaltes og drives.

Torbjørn Trondsen er oppvokst i en typisk «fiskarbondebygd» i Kvæfjord i Troms. Han utdannet seg til  næringsmiddeltekniker i 1970, og plusset deretter på med fiskerikandidat-studiet ved Norges Fiskerihøyskole. For å komme inn på skolen skaffet han seg den nødvendige praksisen både som fabrikksjef på fabrikktråler, fisker på kystfiskefartøy og kvalitetsleder i fiskeindustri. Fra 1977 til 1981 jobbet han som førstekonsulent i Fiskeridirektora­tet i Tromsø, Bodø og Bergen. Deretter jobbet han tre år i Miljøverndepartementet, før han brukte tre år på doktoravhandlin­gen «En undersøkelse av institusjonelle forutsetninger for indus­triell nyskaping». I 1984 ble han ansatt som amanuensis ved Norges Fiskerihøyskole, året etter ble han førsteamanuensis og siden 2003 har han vært professor i fiskerimarkedsføring. Han har også hatt bistillinger som professor-2 ved Universitetet i Ber­gen, jobbet for Nord Universitet i Bodø og forelest ved univer­siteter i USA og Kina. Det er med andre ord en ganske akademiker­tung kar vi har fått i tale. Men alderen tar selvfølgelig også sitt fra folk som har viet det meste av livet til sjømatnæringen og tema som kvoteforvaltning, markedsføring og forbrukeradferd om fisk og sjømat.

— Du ble pensjonist i 2018. Hva gjør du i dag?
— Jeg står på for fullt, både i Kystens Tankesmie og som gründer i innovasjonsselskapene Coolnova AS og SIFT Group AS sammen med gode kollegaer. I Coolnova har vi utviklet et tinnkabinett for tining av fisk uten kvalitetstap, og SIFT Group AS utvikler fremtidens fiskeoppdrett. Jeg har mer enn nok å gjøre.

— Du var en av initiativtakerne bak og nestleder i Kystens Tankesmie AS da denne ble etablert i 2014. I dag er du styreled­er. Hva gjør tankesmien i dag?
— Kystens Tankesmie er et aksjeselskap basert på frivillig innsats. Bak selskapet står en dugnadsgjeng bestående av 10-12 engasjerte personer med bakgrunn fra fiske, fiskehandel, fiskeri­forvaltning, finansnæringer, fiskeoppdrett og akademia som er opptatt av kystsamfunnenes fremtid. Vi utreder og formidler konsekvensene av dagens fiskeripolitikk, som dessverre står i sterk kontrast til det som var fiskerilovgivernes intensjoner. Disse intensjonene blir ofte ignorert. Faktum er at fiskeripoli­tikken domineres av særinteressene som kontrollerer kvotene, noe også Riksrevisjonen og Stortinget etter hvert har merket seg.

— Du er en av de skarpeste kritikerne av den struktureringen som har foregått i fiskerinæringen de siste 20-25 årene. Hva er de mest uheldige sidene ved denne prosessen?
— La meg først arrestere deg på ett viktig punkt. Jeg er ikke motstander av strukturering som sådan. Det er måten strukturpoli­tikken gjennomføres på, som er kritikkverdig. En rekke sårbare fiskerikommuner har mistet arbeidsplasser og mye av sitt boset­tingsgrunnlag stikk i strid med lovgivers intensjon. Man kan og bør drive en form for strukturering som tar større hensyn til kystsamfunnene enn det som skjer i dag.

Logg inn

Logg inn

Prøv gratis i 24 timer

 

 

Få innsikt og oversikt

Bli abonnent