Nyheter fra Nofima
Kan verdiskapingen av hyse økes?
Skal vi oppnå økt foredling i Norges, må det skje innen «bunnfisksegmentet».
Store kvanta råstoff fra fiskeriene eksporteres som ubearbeidet vare, og blir foredlet av industri i Europa, Asia og USA. Det snakkes mye om at mer av råstoffet må foredles i Norge for å øke verdiskapingen og ringvirkninger av norskfanget fisk. Av bunnfiskartene utgjør torsk, hyse og sei ca. 95 prosent av kvantumet. Skal vi oppnå økt foredling i Norges, må det skje innen «bunnfisksegmentet».
Mye torsk og sei eksporteres som ferskt og fryst ubearbeidet råstoff, men sammenlignet med hyse er bearbeidingsgraden for disse to fiskeslagene forholdsvis høy. For hyse er det lite som bearbeides i Norge, og bearbeidingsgraden har gått jevnt nedover. I dag er den under 10 prosent. Dette har nok sammenheng med at bearbeidingsmulighetene for hyse tradisjonelt sett er begrenset til filétprodukter og fiskemat, mens torsk og sei har betydelige produktmuligheter innen såkalt konvensjonell produksjon; saltfisk, klippfisk og tørrfisk. Det er imidlertid liten tvil om at det finnes et betydelig potensial for økt foredling av hyse i Norge. Her skal vi se nærmere på hva som kan gjøres.
Landinger av hyse
Figur 1 viser utviklingen i landingene av hyse i Norge. De nasjonale landingene gir en oversikt over landede mengder og derfor det maksimale potensialet for råstoff tilgjengelig for videre foredling.
Figur 1: Samlede norske landinger i rund vekt av hyse. (Kilde: Fiskeridirektoratet)
Figuren viser at landingene av hyse fra norske fartøy i Norge har variert mellom år. 10-års perioden med vekst i norske landinger fra 2003 til 2012 kom som følge av økt bestand og økte kvoter. Etter 2012 har bestandsnedgangen ført til reduserte kvoter. Bestanden er, i henhold til ICES, forvaltet innenfor bærekraftige rammer og på kort sikt vil de årlige landingene av nordøstatlantisk hyse fra norske fartøy variere rundt 100 000 tonn.
Norsk fiskeindustri anvender nesten uten unntak fersk hyse i sin produksjon. Det er en sterk sammenheng mellom kvaliteten på landet hyse og redskapsbruk. Krokfanget hyse gir gjennomsnittlig den beste kvalitet. For hyse er dette stadfestet ved at Norges Råfisklag har satt minsteprisene for krokfanget hyse betydelig høyere enn fanget med andre redskaper. Høsten 2021 ligger minsteprisene på krokfanget hyse 34 prosent over tilsvarende pris for hyse fanget med andre redskaper. Levende landet hyse fisket med snurrevad har også utmerket kvalitet. Hoveddelen av snurrevadfangstene landes imidlertid ikke levende, og store snurrevadfangster har ofte redusert kvalitet. Dette er dokumentert i en rapport fra Nofima i 2018.
I en masteroppgave i 2013 ble sammenhengen mellom lønnsomheten i filétindustrien og tilgangen på råstoff undersøkt. De som gjennomførte undersøkelsen, fant en klar sammenheng mellom råstoffkvalitet og lønnsomhet. Bedrifter som hadde tilstrekkelig tilgang på krokfanget kvalitetsråstoff, presenterte langt bedre økonomiske resultater enn bedrifter som ikke hadde samme tilgang. En rapport fra Nofima fra 2011 viser også at krokfanget fisk, og spesielt krokfanget hyse, har preferanser i markedet.
Som nevnt over er fryst hyse lite brukt til foredling i Norge. Foredlingen skjer ved bruk av fersk hyse. Figur 2 viser landingene av fersk hyse fordelt på redskap. Her ser vi at redskapene snurrevad og line står for rundt 90 prosent av landingene av ferskt hyseråstoff. Vi ser også at bruk av autoline i kystflåten har økt de siste årene og utgjør nå ca. 1/3 av kvantumet fisket med line.
