FOR MANGE ÅR SIDEN VAR seniorredaktøren og redaktøren på vei hjem med bil fra Tromsø etter en generalforsamling i Norges Råfisklag. Vi kjørte som vanlig gjennom Sverige, og mellom Jokkmokk og Arvidsjaur hadde vi en etter hvert ganske opphetet debatt om råfiskloven og dens betydning for næringen — både historisk og dagsaktuelt. Det gikk en kule varmt, for å si det slik. Redaktøren var smart nok til å ta den to timer lange samtalen opp på bånd, og vel hjemme skrev han artikkelen «Mellom Jokkmokk og Arvidsjaur» som altså artig nok handlet om råfiskloven. Verken før eller siden vil vi tro at noen har brukt de 16 milene og drøye to timene mellom disse to små tettstedene i Norrbottens län i Nord-Sverige til å diskutere norsk fiskerilovgivning og fiskeripolitikk. Bra vi ikke tok opp noen haikere!
Om månedens intervju hadde overskrift kunne vi ha kalt denne utgaven «Mellom Bolga og Bodø». Samtalen foregikk ikke i en bil langs en øde veistrekning i Nord-Sverige, men mellom to mobiltelefoner — den ene på Eidsvoll Verk, den andre om bord i katamaranen «Jernøy» på vei fra Sandnessjøen til Bodø en hustrig mandagsmorgen i slutten av november. Vi hadde avtalt å ringe kl. 09.00, ifølge rutetabellen eksakt i det «Jernøy» klappet til kai på Bolga, en liten øy ytterst i Meløy kommune på Helgeland. Her bor det knapt hundre mennesker, og fra Bolga til Bodø bruker «Jernøy» litt over to timer.
Egentlig skulle det ha vært MS «Elsa Laula Renberg», oppkalt etter den svensk-norske reineieren og sameaktivisten Elsa Kristina Laula (1877-1931), som tok turen nordover langs Helgelandskysten denne morgenen. Men «Elsa Laula» var på verksted, og MS «Jernøy» var satt inn som reserve. Denne katamaranen tar ca. 150 passasjerer og har en marsjfart på rundt 35 knop. Det betyr at turen fra Sandnessjøen til Bodø tar knappe fem timer om været ikke er for ille. Avgang 06.25, ankomst 11.10. Månedens intervjuobjekt gikk om bord 07.40, og for den som er virkelig skarp i geografi har vi da røpet at det skjedde ved ankomst Indre Kvarøy. Og dermed begynner vi for alvor å sirkle inn månedens intervjuobjekt. På Indre Kvarøy bor det nemlig ikke så mange mennesker, og han som sysselsetter langt de fleste av dem, var i den andre enden av telefonlinjen. Samtalen startet som alt nevnt ved ankomst Bolga, og var ikke ferdig da «Jernøy» satte snuten inn mot kaia i Bodø. Det ble altså en litt brå avslutning, men da hadde vi heldigvis fått med oss det aller meste.
DET FÅR VÆRE NOK OM ferger og geografi. Månedens intervjuobjekt ble født i Kristiansand 27. juli 1980. Vi har sjekket. Det var en søndag, og samme dag som Sjahen av Iran døde — Reza Pahlavi. Det var også nøyaktig åtte dager etter at de olympiske sommerlekene i Moskva ble åpnet. Som mange sikkert husker valgte hele 65 nasjoner å boikotte disse lekene på grunn av Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan, blant dem Norge.
Hvorfor Kristiansand? Vel, faren var fisker i Nordland, men brøt på tvers, tok med seg familien og flyttet omtrent så langt sør i Norge som det er mulig å komme. Der ble Alf-Gøran Knutsen født som den fjerde eldste av etter hvert syv søsken, og der bodde familien til han var fem. Deretter flyttet de nordover igjen, først til den lille øya Myken i Rødøy kommune på Helgeland der moren kom fra, og året etter inn til Stokkvågen i Lurøy kommune, der han vokste opp. Moren jobbet som hjemmesykepleier i kommunen, faren fikk etter hvert jobb i et smoltanlegg. Han døde av kreft så alt for tidlig i 1989.
Etter barne- og ungdomskolen flytte månedens intervjuobjekt til Mo i Rana for å ta idrettslinjen ved Mjølan videregående skole. Denne ble for øvrig en del av Polarsirkelen vgs i 2007. Som ungdom spilte han mye fotball, blant annet for Stålkameratene i tredje divisjon. I dag er han en av ildsjelene bak Lurøy fotballklubb, som spiller i femte. Der står fiskeriminister Bjørnar Skjæran fortsatt registrert som keeper. Alf-Gøran var midtstopper, men har nå lagt den aktive karrieren på hylla. Derimot løper han mye og spiller golf. Rekorden på halvmaraton er like under to timer, og handicappet i golf 21. Det er med andre ord et forbedringspotensial. Det har han tenkt å gjøre noe med i 2022.
— Etter videregående var planen å avtjene verneplikten i Telemarksbataljonen. Jeg søkte og kom inn, men tre måneder før jeg skulle begynne la Forsvaret ned hele bataljonen. Den tabben ble rettet opp året etter, men da var det for sent for meg. I stedet ble det ett år som grensejeger i Kirkenes før jeg var ni måneder i FN-tjeneste i Kosovo. Det var veldig interessant og ga meg mye livserfaring, forteller månedens intervjuobjekt.
Vel hjemme fra Kosovo tok han en bachelor som allmennlærer ved Høgskolen i Nesna. Der hadde han idrett som spesialfag. Siden har han plusset på med studier i økonomi og markedskompetanse om norsk sjømatnæring.
I Nesna møtte Alf-Gøran sin fremtidige kone, Ida Olsen, som utdannet seg som barnehagelærer. De ble gift i 2009. Etter et halvt års tid som lærer ble han i 2005 headhuntet av sin kommende svigerfar til å jobbe for Kvarøy Fiskeoppdrett. Det var et tilbud han umiddelbart takket ja til. Han flyttet til Indre Kvarøy, og begynte først i slakteriet. Der var det aktivitet bare 2-3 dager i uka. Resten av tiden jobbet han på oppdrettslokalitetene.
